Tråorgel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tråorgel er et folkelig navn på et tangentinstrument med frie tunger som lydgivere, hvor luften som setter tungene i sving blir pumpet ut eller inn av en belg med pedaler. Andre folkelige navn er tråkkeorgel, trøorgel, prestesykkel, salmesykkel. Det korrekte navnet på dette instrumentet er harmonium (fra fransk) eller kunstharmonium (fra tysk). På engelsk skiller man mellom «harmonium» og «reed organ» eller «American reed organ». «Harmonium» brukes om instrumenter der luften blåses gjennom tungene, mens «reed organ» brukes om instrumenter hvor luften suges gjennom tungene. Sistnevnte går også under betegnelsen «melodeon» og er nesten utelukkende et amerikansk fenomen. Det er verdt å merke seg at ordene «harmonium» og «melodeon» signaliserer hvordan lyden dannes, ikke hvordan luftstrømmen oppstår, slik som ordet «tråorgel» gir til kjenne. Det finnes både harmonium og melodeon som har elektrisk pumpe og pedalbord slik som er vanlig på kirkeorgler. Det største melodeon som er laget er trolig Peloubet Church Organ fra 1892 med 1948 frie tunger, 3 manualer og pedaler, laget av Lyon & Healy (iflg. Robert Gellermann, The American Reed Organ, 1973 Vestal Press, New York).

Fra et teknisk/praktisk ståsted vil man oppdage at forskjellen mellom å suge luften forbi tungene og ned i belgen i stedet for å blåse luften fra belgen, forbi tungene og ut til luft gir to ganske ulike utgangspunkt for tilpassing av det hørbare resultatet. Et melodeon vil således undertrykke det ofte lite sjarmerende overtonespekteret til de vibrerende tungene, mens et harmonium vil la disse spre seg langt mer uhindret. Som resultat av dette har et melodeon ofte en mer behagelig klangfarge enn et harmonium.

Tråorgelet er et femomen fra den romantiske perioden. Dette instrumentet masseproduseres ikke i dag. Det er vanskelig å få laget et, og i så fall meget kostbart. De fleste harmonia ble laget i perioden fra slutten av 1800-tallet til omtrent midten på 1920-tallet. Det ble produsert et betydelig antall instrumenter også i Norge. Etter andre verdenskrig ble det nesten ikke laget noen.

I dag er tråorgelet for et obskurt instrument å regne, da det finnes ytterst få seriøse utøvere. De fleste instrumenter er trolig ikke i daglig bruk, og mange er i dårlig stand. Tråorgelet, som var gamle dagers piano i hjemmene, har ufortjent mistet anseelse og er ikke mye verdt på bruktmarkedet annet enn verdien som møbel. Den som har kunnskap og evne til å håndtere dette instrumentet på en god måte vil imidlertid oppdage hvilke skatter mange av de nedstøvede tråorgler rundt omkring representerer. Et godt tråorgel har en nydelig klang og et enormt spekter av variasjon i klangfarge og lydstyrke. Tråorgelet er så spesielt at det ikke kan erstatte eller erstattes av andre instrumenter som ligner, slik som pipeorgel eller piano. Dessverre var tråorgelets popularitet så kortvarig at svært få komponister skrev musikk tilpasset dette instrumentet. De viktigste klassiske komponistene er Sigfrid Karg-Elert og César Franck.

På engelsk vil man også oppdaget at «harmonium» brukes synonymt med «Indian Harmonium», et indisk tangentinstrument hvor man håndpumper luft og spiller med én hånd på en liten tangentrekke.