Tydal museum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tydal museum ligger i Tydal kommune i Sør-Trøndelag. Nybygget ble tatt i bruk i 1990. Det ligger rett ved Riksvei 705, ca 5 km fra Tydal sentrum. Museet kan by på ulike temautstillinger.

Innhold

1 Karolinerutstilling
2 Gamle ferdselsveier
3 Åkleutstilling
4 Temautstilling
5 Kilde
6 Eksterne lenker

[rediger] Karolinerutstilling

Tydal er kjent for den tragiske slutten for Carl Gustaf Armfeldts karolinere. Utstillinga er godt illustrert med lettleste tekster. Her finnes kanonkuler, sverd og diverse feltutstyr som skriver seg fra Karolinertida. Med kart og skisser kan man følge felttoget fra de startet opp i Duved 18. august i 1718. Hæren gikk gjennom mange av trøndelags-kommunene før de ved juletider 1718 tok fatt på retretten tilbake over tydalsfjella, med kurs for Handøl i Sverige. Over 3 000 soldater frøs i hjel i storm og kulde.

[rediger] Gamle ferdselsveier

Kommunikasjon har til alle tider vært en sentral og nødvendig del av tilværelsen. Utstillinga viser gjenstander knyttet til samferdsel, bilder og tekster der bygdeveien svinger seg gjennom gårdstun, over smale bruer og tette bjørkelier. Fra Skardøra i øst, som viktig ferdselsåre til og fra Sverige, nedover dalen til nabokommunen Selbu i vest.

[rediger] Åkleutstilling

Tydal er godt kjent for sin vakre og varierte dobbelvev. Museet har ei utstilling om Berit Hilmo (1766-1859), «Åkle-Berit» som hun også ble kalt, er framholdt som en av Norges store bygdekunstnere, men det har også levd andre flinke veversker i Tydal. Utstillinga omfatter rundt 30 åklær i forskjellige mønstre, materialer og størrelser.

[rediger] Temautstilling

I sokkeletasjen finner du ei temautstilling med gjenstander fra dagliglivet i Tydal. Mye fra 1800-tallet og frem til etter siste verdenskrig 1940-45.

Basisutstilling om Tydals historie gjennom tidene, i tekst og bilder. Jordfunn. Mynter fra «Græslifunnet». Dette er et av Norges største myntfunn fra middelalderen. Myntene skriver seg fra Harald Hardrådes og Olav Kyrres tid. Myntene må være lagt på stedet omkring år 1090. Hvem var det som gjemte skatten i steinrøysa ved Jo-Nilsagården i Græslia? Hva skjedde som gjorde at de 2 253 sølvmyntene aldri ble gravd opp igjen? Dette blir for alltid et ubesvart spørsmål, men teoriene er mange om skatten som ble funnet i Græslia under potetopptaking en høstdag i 1878.