Vær (meteorologi)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vær omfatter alle de forskjellige fenomenene som opptrer i atmosfæren til et himmellegeme. De mest vanlige fenomenene på jorden inkluderer vind, tordenvær, regn, sludd, hagl og snø, som opptrer i troposfæren eller de lavere delene av atmosfæren. Været drives av forskjeller i energien fra solen. Fordi sollys treffer jorden med varierende vinkel blir forskjellige steder oppvarmet i varierende grad. Dette forårsaker temperaturforskjeller som fører til global vind og indirekte også alle andre værfenomen. Direkte årsaker til vær er temperatur, fuktighet, atmosfærisk trykk, skydekke, vindhastighet og høyde. Alle bortsett fra høyde er påvirket, i varierende grad, av forskjeller i oppvarming.
[rediger] Værvarsling
Værstasjoner rundt om på jorden måler de nevnte forholdene kontinuerlig. Værsystemer er av natur kaotiske systemer. I praksis betyr dette at meteorologi bare kan forutsi været noen få dager inn i fremtiden. Det var i forbindelse med studier av værsystemer at kaosteori først oppsto. Ved hjelp av datamaskiner ble Edward Lorenz pioneren innen kaosteori. Nylig har det vist seg at den teoretiske avstanden frem i tid som det er mulig å forutsi været ikke er så liten som man tidligere antok. Forskning indikerer at problemer med formlene som brukes i dagens modeller er den begrensende faktoren for nøyaktigheten av værvarsligen, og ikke værets kaotiske natur. Men selv bedre modeller vil øke varslingstiden med i høyden en uke. Imidlertid jobber forskere kontinuerlig med å øke perioden på værvarslene. I de siste ti årene har fremskritt innenfor vitenskapen gjort det mulig for meteorologene å gi et generelt bilde av værforholdene fremover, som for eksempel hvorvidt temperatur og nedbør vil bli over eller under normalen et godt stykke frem i tid. Disse værvarslene har blitt stadig mer nøyaktige.
Værvarsling er et område som er gjenstand for aktiv forskning, drevet fremover av fordelene en oppnår med nøyaktige værvarsler. Kaosteori sier at små forskjeller i de initielle forholdene vokser eksponentielt over tid, inntil været er veldig forskjellig fra hva det ville ha vært dersom de initielle forholdene var ørlite annerledes. Meteorologene har tatt konsekvensen av den atmosfærens fundamentalt kaotiske natur og bruker en teknikk som kalles ensemblevarsling. Dette går ut på at en beregner været fremover for en rekke utgangsscenarier som er noe forskjellige, men alle sannsynlige ut fra gjeldende observasjoner. Denne samlingen med forskjellige fremskrevne scenarier, ensemblet, kan brukes til å si noe om usikkerheten i værvarslet. Hvis alle de fremskrevne scenariene er nokså like, indikerer det at værvarslingen er nøyaktig.
