Snø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snø (eller sne) er gjennomsiktige krystaller av is som er dannet rundt små partikler i atmosfæren. Når temperaturen er under frysepunktet blir regndråper omdannet til snøkrystaller i de høyere luftlagene, og de vil fortsette å være snøkrystaller helt til de kommer til en høyde der temperaturen er over frysepunktet. Delte, smeltede krystaller binder seg sammen til snøflak, som kan bli 7–10 cm i diameter. Snøkrystaller består som regel av sekstaggete stjerner, men i mer polare strøk med lav luftfuktighet opptrer snøkrystaller som isnåler.
Krystallene hver for seg er gjennomsiktige, det er det store antallet av reflekterende overflater på krystallene som får snøen til å se hvit ut.
Innhold |
[rediger] Dannelse
Snø dannes vanligvis når vanndamp går gjennom deposisjon høyt i troposfæren ved temperaturer under 0°C. De enkelte snøfillene fester seg til hverandre, og når snøflakene er tunge nok faller de ut av skyen. Omtrent all nedbør (utenfor tropiske strøk) blir dannet som snø. Er det kaldt nok i luftlagene under skyen vil nedbøren falle til bakken som snø, men er temperaturen høy nok (minst 2 grader (ca.) over null), vil snøen smelte og bli regn. Smelteprosessen trekker riktignok latent varme ut av luften rundt, slik at lufttemperaturen minker og sjansen for at etterfølgende snø skal nå bakken blir større.
Den ideelle temperaturen for snø er omkring og litt under 0°C, og ikke kaldere. Dette kommer av at jo varmere luften er jo mer fukt kan den inneholde. Fuktig luft kan danne større snøflak enn tørr luft, og dette øker sjansen for at snøen skal falle til bakken. Temperatur rundt frysepunktet fører også til at snøen kan smelte, fryse igjen og feste seg sammen med andre snøflak og danne større flak på veg ned fra skyen. I slike situasjoner skal det derimot ikke de store temperaturvariasjonene til for å avgjøre om nedbøren faller som snø eller regn, og det kan derfor være ganske vanskelig å varsle nøyaktig.
Snø kan også lages ved hjelp av snøkanoner, selv om det de lager er partikler som ligner mer på hagl.
[rediger] Utbredelse
Snøfall varierer med tid og sted, inkludert geografisk breddegrad, høyde over havet og andre faktorer som jevnt over påvirker været. På breddegrader nærmere ekvator, er det mindre sjanse for snø, 35° blir ofte regnet som en grov grense. Vestkystene på de store kontinentene har høyere snøgrenser enn ellers.
Noen fjell, selv nær ekvator, har permanent snødekke på toppene, inkludert Kilimanjaro i Tanzania. Motsatt har mange regionar i Arktis og Antarktis lite nedbør og dermed lite snø til tross for den bitre kulden. Under en viss temperatur mister luft evnen til å bære vanndamp.
Den høyeste målte totale nedbøren av snø gjennom en sesong som noen gang er målt i verden, var på Mount Baker i Washington, USA i 1998-99 da de målte 28,96 meter. Dette var mer enn den forrige rekorden som var holdt av Mount Rainier i Washington, USA som i 1971-72 fikk 28,5 meter med snø. Dagsrekorden er fra Silver Lake i Colorado i USA med 1,93 meter i 1921. I Norge er det Ålfotbreen på Vestlandet som har den største målte snømengden, omtrent 15 meter snø faller der hvert år.
[rediger] Fordeler og ulemper
Snø har en isolerende effekt, som kan hindre at det setter seg tele i jorda, og kan med det verne avlinger mot kulden over snødekket. Store mengder snø kan derimot forstyrre infrastruktur og tjenester selv i regioner som er vant til det. Trafikk kan bli forsinket, eller attpåtil stoppe helt opp. Grunninfrastruktur som elektrisitet og telefon kan bli satt ut av funksjon, spesielt dersom ledningene går over bakken. Flere steder har de snødager der mye snøfall gjør at ungene ikke trenger å gå på skolen. Hvor mye som skal til for å få en slik dag, varierer gjerne med hvor vant de er med snø i regionen. Snødager og annet kaos grunnet snøfall, blir ofte gjort narr av av folk i snørike regioner. Et eksempel er tromsøværinger som synes at Oslofolk klager mye mer over snøen enn det som burde vere nødvendig.
Store mengder snø, og da spesielt i fjellområder, kan føre til snøras. Snøras som ikke er skapt av mennesker oppstår ofte i forbindelse med store temperaturendringer når løs og lett nysnø har lagt seg oppå eldre og hardere snø eller skare.
[rediger] Fritid
Fritidsaktivitetar som er avhengige av snø:
- mange vinteridretter, slik som slalåm, langrenn, snøbrett og telemarkskjøring
- lek med akebrett eller slede
- bygging av snømann eller snøborg
- kasting av snøballer på hverandre i en slags krig eller for å erte. (Mennesket ser ut til å være det eneste dyret som kastar snøballene sine. Pygmésjimpanser har vært sett i det de bærer rundt på snøballer, men ikke når de har kastet dem.)
Dersom det er for lite snø, men temperaturen likevel er lav nok, kan snøkanoner benyttes til å produsere passe mengder snø til slik lek.
Tettpakket snø kan brukes som byggemateriale i for eksempel igloer eller andre snøhytter og snøhuler.
[rediger] Geometri
Det heter seg at snøfnugg er symmetriske og at ingen snøfnugg i verden er like. At påstanden om symmetri ikke stemmer helt kan man ofte observere med det blotte øye, men på bilder ser de nesten alltid symmetriske ut. Dette er sansyniligvis fordi det ser bedre ut slik, og bilder av usymmetriske snøfnugg blir valgt bort.
Snøflakene har alltid seks symmetriakser, noe som kommer fra den heksagonale krystallstrukturen til vanlig is (også kjent som is Ih).
Grovt sett er det to mulige forklaringer på symmetrien til snøflakene. Den første er at der kan være kommunikasjon (informasjonsflyt) mellom armene, slik at veksten i hver arm påvirker veksten i hver av de andre armene. Overflatespenning eller fononer er måter slik kommunikasjon kan foregå på. Den andre forklaringen, som ser ut til å være det sterkeste synet nå, er at armene til snøflaket gror uavhengig av hverandre i et miljø der man tror det er raske endringer i temperatur, luftfuktighet og så videre. Man regner med at dette miljøet er relativt homogent i det området der ett enkelt flak oppholder seg, noe som kan føre til at armene vokser seg like ved å reagere likt på like omstendigheter på samme måte som uavhengige trær responderer på miljøendringer ved å gro bortimot identiske årringer. Forskjellene i miljøet i skalaer større enn snøflaket leder til den observerte mangelen på korrelasjon mellom forskjellige snøflak.
Tanken om at det ikke fins to like snøflak er ikke heilt korrekt. Det er nemlig mulig, om svært usannsynleg, at to snøflak kan vere visuelt identiske dersom miljøene der de ble dannet var like nok, enten fordi de vokste veldig nær hverandre, eller ved en tilfeldighet. American Meteorological Society har rapportert at like snøkrystaller har blitt oppdaget av Nancy Knight fra National Center for Atmospheric Research. Krystallene var ikke flak slik som folk flest kjenner dem, men heller innhule heksagonale prismer.
[rediger] Tetthet
Snøtettheten varierer stort, selv for nysnø. Typisk tetthet for nysnø er rundt 12 % av vanntettheten. Derfor sier man ofte at 1 cm nysnø tilsvarer 1 millimeter regn. Snø vil derimot presse seg sammen under vekten av seg selv til tettheten blir omtrent 33 % av vanntettheten. Et dypt snølag kan derimot presse seg så mye sammen at tettheten blir omtrent 50 %, særlig sent på våren.
Hvor store vannmengder som ligger i et snølag er ofte til stor interesse innen kraftproduksjonsindustrien. Vet man denne mengden kan man ofte med stor sikkerhet vite hvor mye vann som vil smelte og renne ned i vannmagasinene når snøen smelter om våren.
[rediger] Typer snø og snøvær
Litt lett snøvær med små snøflak kalles gjerne en snøbye. Dersom det snør tettere, gjerne med større og tyngre snøflak, kan vi kalle det snøkav eller snøkave. Snø i form av små ispartikler kaller vi hagl.
Dersom det blåser kraftig samtidig som det snør, sier vi gjerne at det er en snøstorm. Snøstormer kan vi også ha dersom det ikke snør, dersom det ligger mye (helst tørr og lett) snø på bakken. Sannsynligvis kommer begrepet «snøstorm» av det engelsk ordet «snow storm» som ikke har noe med vindstyrken å gjøre. På engelsk betyr uttrykket vedvarende kraftig snøfall. «Storm» blir oftere brukt på engelsk om mer alvorlige værsituasjoner (for eksempel oversettes tordenvær til engelsk som «thunder storm»). Det vi på norsk omtaler som snøstorm, heter «blizzard» på engelsk. Meteorologene i Norge bruker derimot ikke uttrykket snøstorm, fordi det er vanskelig å komme fram til en entydig definisjon på hva snøstorm er. Det noen kaller snøstorm i Oslo, er ikke nødvendigvis det samme i Nord-Norge.
De samiske og eskimoiske språkene har over 100 ord som sier noe om snø og egenskapene til snø, for eksempel om den er våt eller tørr eller tung. Norsk har et tilsvarande antall begreper for snø [1], men siden norsk baserer seg på ordsamansetninger blir tallet på egne ord mindre.
Det fins mange forskjellige typer snø og snøvær:
[rediger] Tørr snø
Når tørr, nyfallen snø legger seg på bakken inneholder den omkring 90 prosent luft. Dette betyr at 1 cm tørr nysnø tilsvarer 1 mm nedbør som regn. Varme eller vind medvirker til at nysnø raskt pakker seg sammen til langt større tetthet.
[rediger] Fin snø
Fin snø er en snøtype som kommer når temperaturen ligger et godt stykke under frysepunktet. Denne snøen er luftig og «tørr», og er dermed vanskelig å forme.
[rediger] Kram snø
Kram snø dannes når temperaturen er på frysepunktet eller litt over dette. Da smelter litt av snøen, og den limes sammen. Denne er lett å forme og da kan den brukes til å lage snøballer, borger, snømenn og andre byggverk. Hvis temperaturen blir for høy, f.eks. over 10ºC, går den våte snøen over til å bli slaps.
[rediger] Sludd
Sludd er snø som er «blandet» med regn i lufta. Denne formen for snø kommer som oftest når temperaturen ligger litt over 0 °C. Sludd legger seg ikke på bakken med mindre bakken er kald, som f.eks hvis det er snø på bakken fra før.
I noen dialekter omtales denne form for snø som sklette.
[rediger] Skare
Skare er hard snø på grensen til is som ligger som et ytre lag oppå et snølag. Skare dannes gjerne når det har regnet på snøen først og dette senere har frosset, eller ved kuldegrader etter en mildværsperiode. Skare kan virke friksjonsdempende, slik at det er mulig å bevege seg lengre strekninger i større tempo enn på annet snødekke.
[rediger] Slaps
Slaps er vannholdig snø. Utseendemessig kan den bli nesten gjenomsiktig. Slaps forekommer som oftest ved regn og høye temperaturer. Slaps skiller seg fra våt snø utseendemessig ved at våt snø ser hvit ut, mens slapsen er grålig, ofte iblandet en del jord og sand.
[rediger] Kunstig laget snø
Skisentre bruker i dag snøkanoner for å fylle opp løypen med nok snø når naturlig snøfall har vært for lite.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
Kategorier: Nedbør | Snø
