Vade-, måse- og alkefugler
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Vade-, måse- og alkefugler | |
|---|---|
 Tjeld, Haematopus ostralegus |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Charadriiformes |
| Norsk(e) navn: | vade-, måse- og alkefugler |
| Hører til: | moderne fugler, fugler, virveldyr |
| Antall arter: | 310 |
| Habitat: | i nærheten av vann |
| Utbredelse: | hele jorden |
| Delgrupper: |
|
Vade-, måse- og alkefugler er en fuglegruppe som er tilpasset til et liv i tilknytning til vann, blant annet med vadeføtter.
Alle alkefugler og de fleste måsefugler (i en viss forstand også slirenebbene) er sjøfugl som tilbringer store deler av året på det åpne hav og lever av fisk, krepsdyr eller andre marine byttedyr.
Vadefugler lever i våtmarksområder eller ved kystene, gjerne i vannkanten, der de leter etter muslinger, leddormer eller andre gravende virvelløse. De er ofte spesialisert på en bestemt byttedyrgruppe, og har nebber som er spesielt tilpasset til fangst av disse.
[rediger] Slektskap
Alkefugler utgjør med sikkerhet og måsefuglene med stor sannsynlighet naturlige delgrupper.
Vadefugler er derimot en kunstig samlebetegnelse for de delgruppene av vade-, måse- og alkefuglene som ikke er sjøfugl. Dette kommer av at brakksvaler og muligens også krabbeeteren er nærmere beslektet med alkefugler og måsefugler enn med de resterende vadefuglene.
De sistnevnte kan ifølge nyere slektskapsanalyser deles i to store grupper:
- lofugler (Charadrii) med
- avosetter,
- ibisnebbet,
- gulpesnipen,
- krokodillevokteren
- småloer,
- storloer,
- slirenebber,
- tjelder,
- trieler og
- viper;
- snipefugler (Scolopaci) med
- bladhøns,
- riksesniper,
- rypesniper,
- slettevandreren og
- sniper.
