Vang i Valdres
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vang | |
Basisdata | |
Fylke: | Oppland |
Adm.senter: | Vang i Valdres |
Areal: | 1 503 km² |
Befolkning: | 1 591 (2007) |
Målform: | Nynorsk |
Internettside: | Internettside |
Politikk | |
Ordfører: | Knut O. Haalien (Sp) (2004) |
- Denne artikkelen omhandler kommunen i Oppland. For den tidligere kommunen i Hedmark av samme navn, se Vang i Hedmark.
Vang er en kommune i Oppland. Den grenser i nord til Luster, Lom og Vågå, i øst til Øystre Slidre, i sørøst til Vestre Slidre, i sør til Hemsedal, og i vest til Lærdal og Årdal.
Innhold |
[rediger] Areal og befolkning
De fleste vangsgjeldinger bor i Ryfoss, Vang, Øye og på Tyinkrysset. Vang har 4 barneskoler: Vang (Grindaheim), Høre, Øye og Åsvang. Det er en ungdomsskole på Grindaheim.
[rediger] Geografi
Fjellområdet Filefjell ligger i vest, og fjellområdet Jotunheimen i nord.
Høyeste punkt i kommunen er Kalvehøgdi med en høyde på 2208 meter over havet. En annen høy topp i kommunen er Rasletind med 2105 meter. Denne ligger på grensen mot kommunen Vågå i Gudbrandsdalen. En annen kjent fjelltopp er Bitihorn som ligger på grensen mot Øystre Slidre.
Det ligger flere store innsjøer i kommunen, med største innsjøer Tyin, Sulevatnet, Nørdre Syndin, Vangsmjøse, Øyangen (delt med Øystre Slidre), Bygdin, Helin, Vinstre, Steinbusjøen og Fleinsendin.
Kommunen måler 56 km på nord-sør aksen og 47.3 km på øst-vest aksen. Tre fjerdedeler av kommunen er over 900 meter. Fem prosent av arealet er dekket av vann. Laveste punkt er 363 meter over havet.
[rediger] Historie
Vang, som resten av Valdres, ble opprinnelig befolket med immigranter fra Vestlandet. I 1153 ble Valdres av denne grunn inkludert av Cardinal Breakspear i bispedømmet i Stavanger.
På den gamle tingvollen der Vang stavkirke en gang stod holdt Håkon VI ting i 1368. Da ble en grensetvist løst med en grensestein som står til denne dag.
Høyt oppe i Filefjell står Nystua, hvor reisende en gang fant ly når de skulle over til Vestlandet. På andre siden av den trange dalen som snor seg over fjellet ligger Maristua, satt opp etter påbud av Dronning Margrete rundt 1390. Selv om Nystua først er nevnt i 1627 er den med stor sannsynlighet mye eldre. Begge disse skyss stasjonene ble vedlikeholdt av staten inntil 1830.
I Smeddalen rett vest for Nystua stod for flere århundrer siden en kirke, St. Thomaskirken på Filefjell. Det var en stavkirke som er omtalt første gang i 1615, men antakeligvis var den mye eldre. På grunn av martnan som var mellom sogninger og valdriser, og som tidvis var ganske voldelige, så ble kirken besluttet revet. Det var så ille at det ble sagt at «når kjerringe sende maan sin på martnan so sende ho med hhåna ein likkjortel». I 1808 var kirken borte men martnan fortsatte.
[rediger] Severdigheter
- Øye stavkirke (bygd 1150 - 1200)
- Høre stavkirke (bygd 1180)
- Vang stavkirke, nå flyttet til Karpacz i Karkonosze-fjellene i Polen
- Vangsteinen utenfor Vang kirke
- Leinekvernene på nordsiden av Vangsmjøse
- St. Thomaskirken på Filefjell
- Ryfossen
- Sputrefossen
[rediger] Eksterne lenker
Dovre | Etnedal | Gausdal | Gjøvik | Gran | Jevnaker | Lesja | Lillehammer | Lom | Lunner | Nord-Aurdal | Nord-Fron | Nordre Land | Ringebu | Sel | Skjåk | Søndre Land | Sør-Aurdal | Sør-Fron | Vang | Vestre Slidre | Vestre Toten | Vågå | Østre Toten | Øyer | Øystre Slidre