Vanlig frostmåler
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanlig frostmåler | |
---|---|
mangler bilde | |
Vitenskapelig(e) navn: |
Agriopis aurantiaria (Hübner, 1799) |
Norsk(e) navn: | Vanlig frostmåler |
Hører til: | egentlige målere, målere, sommerfugler, insekter |
Habitat: | på land |
Utbredelse: | i Norge nord til Troms Europa Asia. |
Vanlig frostmåler (Agriopis aurantiaria (Hübner, 1799)) er en sommerfugl i gruppen av de egentlige målere (Geometridae) .
Den er utbredt i lavlandet over hele det sørlige Norge. Men den er mest vanlig ved kysten og finnes nord til Troms. Den kan være vanlig og kan opptre i masser. Arten er også utbredt i store deler av Europa og østover i Asia.
Innhold |
[rediger] Utseende
Hunnen kan ikke fly, vingene er bare små utvekster på 2-3 millimeter lengde. Hannens forvinger er gyllen gule men med et svakt okerskjær. De har tre mørkere, tverrbånd, ett på midten og to innerst ved kroppen. Bakvingene er lysere og mer jevnt farget. Vingespennet er 34-44 millimeter.
Vanlig frostmåler ligner på store frostmåleren og vårfrostmåler. Den kan skilles fra de to fordi den har lysere vinger og mangler den brune flekken mellom tverrbåndene på forvingen. Vårfrostmåler har noen små mørke prikker langs kanten, ytterst på forvingene og flyr dessuten om våren og ikke om høsten.
[rediger] Levevis
Vanlig frostmåler flyr sent på høsten og særlig om natten. Den lever helst på eik, men også på andre løvtrær som ask. Den bruker også blåbær som vertsplante.
Den vingeløse hunnen kryper opp en trestamme og frem til de ytterste greinene. For å tiltrekke seg hannen, produserer hun et feromon, et luktstoff, som hannen sporer opp. Parringen og eggleggingen finner sted på greinen, hvor hun legger sine egg. Eggene overvintrer.
Eggene klekkes om våren, når knoppene spretter på treet. Larvene spiser på bladene. På sein sommeren er larvene utvokste. De søker ned i skogbunnen. Ofte slipper de seg ned via en spinntråd. Nede i skogbunnen spinner de en kokong av spinntråd. I den tette kokongen har de sitt puppestadie. Den voksne sommerfuglen klekkes vanligvis etter de første frostnettene om høsten.
[rediger] Skadedyr
Arten regnes som skadedyr og har hatt masseforekomster på eik i skogene langs sørlandet i Norge, hvor den har totalt snauspist store skogområder. I årene 1966-1968 var det et større angrep i Skiftenes utenfor Grimstad.
[rediger] Systematisk inndeling
- Sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppe Heteroneura
- gruppe Storsommerfugler
- gruppe / overfamilie Målere (Geometroidea)
- familie Egentlige målere (Geometridae)
- delgruppe Ennominae, - 561 europeiske arter.
- slekten Agriopis
- Agriopis aurantiaria (Hübner, 1799)
- slekten Agriopis
- delgruppe Ennominae, - 561 europeiske arter.
- familie Egentlige målere (Geometridae)
- gruppe / overfamilie Målere (Geometroidea)
- gruppe Storsommerfugler
- gruppe Heteroneura
[rediger] Kilder
- Schrøder, Michael. 1944. Danske Storsommerfugle. Natsværmere (Maalere) Gyldendal.
- Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norwegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider.
- www.skogforsk.no/skogskade/ - Skogskade
[rediger] Eksterne lenker
- www.nhm.uio.no/norlep/ Norges sommerfugler - Et norskspråklig nettsted om norske sommerfugler.
- www.skogforsk.no/skogskade/ Skog og landskap - Om skadedyr på planter og trær tilknyttet skogen.