Vitus Bering
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vitus Jonassen Bering (1681-1741) var en dansk polarforsker. Han ble født og vokste opp i Horsens.
I 1703 ble han vervet til tsar Peter den stores flåte og deltok med heder i Den store nordiske krig. Etter krigen ønsket Peter den Store å utforske og kartlegge Russlands østlige områder for å finne ut om det fantes en landfast forbindelse mellom Sibir og Nord-Amerika. Formålet var å legge til rette for russisk ekspansjon på det nord-amerikanske kontinent.
Bering ble utnevnt til leder av ekspedisjonen som dro ut fra Kamtsjatka 13 juli 1728 i skipet Svjatoj Gavrijl (St. Gabriel). Ekspedisjonen seilte nordover langs russlands østkyst inntil man på 65 grader nordlig bredde så halvøya Tjukter forsvinne i vest. De mente dermed å ha påvist at det var et strede mellom de to kontinentene selv om de aldri så land på den amerikanske siden. Stredet er senere oppkalt etter Bering: Beringstredet.
I 1740 dro han ut på nok en ekspedisjon på i området for blant annet å finne Amerika. De la ut i skipene Svjatoj Pjotr (St. Peter) og Svjatoj Pavel (St. Paul) fra byen som i dag er oppkalt etter skipene, Petropavlovsk. Ekspedisjonen støtte på store problemer og allerede etter 16 dager forsvant skipene fra hverandre i en storm. På vei tilbake fra Alaska i 1741 strandet skipet på det som nå heter Beringøya på posisjon 67 grader N og 170 grader V. På dette tidpunktet var forsyningene blitt så knappe at det hadde brutt ut skjørbuk blant besetningen på Svjatoj Pjotr. Flere av dem, deriblant Bering, døde før de greide å bygge opp igjen skipet for å seile tilbake til Russland.
Vitus Berings levninger ble funnet på Beringøya i 1991.
[rediger] Kilder/henvisninger
- Vitus Bering. Horsens
- Danske Alt om Historie 12/06
