Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
1970 VM i fotball - Mexico
Mexico 70 |
|
|
|
| Deltakernasjoner |
70
(sluttspillet: 16) |
| Vertsnasjon |
Mexico |
| Verdensmestre |
Brasil (3. tittel) |
| Spilte kamper |
32 |
| Scorede mål |
95
(2,97 per kamp) |
| Tilskuere |
1 673 975
(52 312 per kamp) |
| Toppscorer |
Gerd Müller (FRG)
10 mål |
VM i fotball 1970 ble arrangert i Mexico. Brasil ble verdensmestre ved å slå Italia 4-1 i finalen. Det var Pelés tredje og siste VM-tittel.
Turneringsformatet var det samme som i 1966: De 16 kvalifiserte lagene var inndelt i fire grupper à fire lag. De to beste lagene i hver gruppe avanserte til kvartfinalene.
Siden dette var Brasils tredje VM-tittel (de hadde allerede vunnet 1958 og 1962), vant de Jules Rimet-pokalen til odel og eie. Brasils trener, Mario Zagallo, ble den første fotballspilleren som ble verdensmester både som spiller (1958, 1962) og trener.
Brasils høyreving Jairzinho scoret i samtlige av Brasils seks kamper (i åpningskampen mot Tsjekkoslovakia scoret han to), en prestasjon som ingen har greid å gjenta. Mesterskapets store spiss var imidlertid Vest-Tysklands Gerd Müller med hele 10 mål i løpet av turneringen. Müller lagde hattrick i to kamper på rad, mot Bulgaria og Peru i gruppespillet. Han scoret imidlertid ikke i tyskernes siste kamp (bronsefinalen) mot Uruguay.
Kampens mest minneverdige øyeblikk, av mange regnet som et av de største øyeblikkene i verdensmesterskapets historie, var Italias seier (4-3) over Vest-Tyskland i semifinalen. Italia ledet 1-0 til kampens 90. minutt, da Karl-Heinz Schnellinger scoret utligningsmålet på overtid. I ekstraomgangene skiftet det fra tysk ledelse (2-1) til italensk ledelse (3-2), da Gerd Müller igjen utlignet, før Gianni Rivera avgjorde kampen med sitt mål i det 111. minuttet.
Kvalifiseringsturneringen for dette verdensmesterskapet utløste den korte fotballkrigen mellom Honduras og El Salvador.
[rediger] Første runde
| Lag |
Poeng |
S |
V |
U |
T |
+ |
– |
 Sovjetunionen |
5 |
3 |
2 |
1 |
0 |
6 |
1 |
 Mexico |
5 |
3 |
2 |
1 |
0 |
5 |
0 |
 Belgia |
2 |
3 |
1 |
0 |
2 |
4 |
5 |
 El Salvador |
0 |
3 |
0 |
0 |
3 |
0 |
9 |
|
|
| Lag |
Poeng |
S |
V |
U |
T |
+ |
– |
 Brasil |
9 |
3 |
3 |
0 |
0 |
8 |
3 |
 England |
4 |
3 |
2 |
0 |
1 |
2 |
1 |
 Romania |
2 |
3 |
1 |
0 |
2 |
4 |
5 |
 Tsjekkoslovakia |
0 |
3 |
0 |
0 |
3 |
2 |
7 |
|
|
| Lag |
Poeng |
S |
V |
U |
T |
+ |
– |
 Vest-Tyskland |
9 |
3 |
3 |
0 |
0 |
10 |
4 |
 Peru |
4 |
3 |
2 |
0 |
1 |
7 |
5 |
 Bulgaria |
1 |
3 |
0 |
1 |
2 |
5 |
9 |
 Marokko |
1 |
3 |
0 |
1 |
2 |
2 |
6 |
|
|
[rediger] Kvartfinalene
[rediger] Semifinalene
[rediger] Bronsefinalen
| Nr. |
Spiller |
Mål |
| 1 |
Gerd Müller |
10 |
| 2 |
Jairzinho |
7 |
| 3 |
Teófilo Cubillas |
5 |
| 4 |
Pelé |
4 |
| 4 |
Anatolij Bysjovets |
4 |
| 6 |
Rivelino |
3 |
| 6 |
 Luigi Riva |
3 |
| 6 |
Uwe Seeler |
3 |
