Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
VM i fotball 1958 - Sverige
Sverige 1958 |
Bilde:1958 Football World Cup poster.jpg
Offisiell plakat for VM i fotball 1958 |
|
|
| Deltakernasjoner |
52
(sluttspillet: 16) |
| Vertsnasjon |
Sverige |
| Verdensmestre |
Brasil (1. tittel) |
| Spilte kamper |
35 |
| Scorede mål |
126
(3,60 per kamp) |
| Tilskuere |
868 000
(24 800 per kamp) |
| Toppscorer |
Just Fontaine, Frankrike
13 mål |
VM i fotball 1958 ble igjen arrangert i Europa, denne gang i Sverige. Brasil vant mesterskapet etter å ha slått Sverige 5-2 i finalen. Verdensmesterskapet ble det store gjennombruddet for superstjernen Pelé, som med tiden skulle bli betraktet som verdens beste fotballspiller gjennom alle tider.
For første gang deltok Sovjetunionen i VM, og alle de britiske nasjonene (England, Skottland, Wales og Nord-Irland). Turneringsformatet ble endret fra 1954: Det var fremdeles seksten lag som spilte i fire kvalifiseringsgrupper, men denne gangen spilte alle lagene i gruppen mot hverandre, uten ekstraomganger ved uavgjort resultat. Hvis to lag hadde like mange poeng, skulle ikke målforskjellen, det skulle i stedet spilles omkamper for å avgjøre hvilke lag som gikk videre til kvartfinalene.
I Gruppe D spilte ikke Pelé før i den siste av Brasils gruppekamper, mot Sovjetunionen. Han noterte seg ikke på scoringslisten, men Brasil vant 2-0, og vant gruppen med to poeng. I denne gruppen ble det spilt omkamp mellom Sovjetunionen og England, og Anatolij Iljins mål i det 67. minutt sendte England ut av VM.
Det måtte også spilles omkamper i gruppe A (Nord-Irland slo Tsjekkoslovakia og gikk sammen med Vest-Tyskland til kvartfinalene) og i Gruppe C (Wales slo Ungarn, og gikk videre sammen med Sverige).
Frankrike vant Gruppe B, ikke minst på grunn av Just Fontaines farlige skuddfot. Han scoret seks mål på de tre første kampene. Jugoslavia sikret seg andreplassen i gruppen.
I kvartfinalene fortsatte Just Fontaine scoringsshowet med to nye mål da Frankrike slo ut Nord-Irland. Vest-Tysklands Helmut Rahn sikret tysk avansement med kampens eneste mål mot Jugoslavia, mens Sverige sendte Sovjetunionens lag hjem. I den siste kvartfinalen scoret Pelé kampens eneste mål mot Wales.
I semifinalen imponerte svenskene igjen ved å beseire Vest-Tyskland med 3-1. Fontaine puttet på enda et mål i Frankrikes kamp mot Brasil, men det var ikke nok til å stoppe Brasil. Med hat trick av Pelé vant Brasil hele 5-2. I bronsefinalen scoret Fontaine ytterligere fire mål da Frankrike slo Vest-Tyskland 6-3. Dermed hadde Fontaine scoret 13 mål i løpet av VM-turneringen, en rekord som fremdeles står.
Finalen ble spilt på Råsunda stadion i Solna. 50 000 tilskuere var vitne til at Sverige tok ledelsen allerede etter fire minutter. Brasilianerne kom sterkt tilbake, og Vava scoret to mål før pausen. I andre omgang var Pelé den store stjernen med to nye mål. Sluttresultatet ble 5-2 til Brasil, som igjen kunne reise hjem med Jules Rimet-pokalen.
[rediger] Første runde
| Lag |
Poeng |
S |
V |
U |
T |
+ |
– |
 Brasil |
5 |
3 |
2 |
1 |
0 |
5 |
0 |
 Sovjetunionen |
3 |
3 |
1 |
1 |
1 |
4 |
4 |
 England |
3 |
3 |
0 |
3 |
0 |
4 |
4 |
 Østerrike |
1 |
3 |
0 |
1 |
2 |
2 |
7 |
|
|
[rediger] Kvartfinalene
[rediger] Semifinalene
[rediger] Bronsefinalen
| Nr. |
Spiller |
Mål |
| 1 |
 Just Fontaine |
13 |
| 2 |
Pelé |
6 |
| 2 |
 Helmut Rahn |
6 |
| 4 |
Vavá |
5 |
| 4 |
 Peter McParland |
5 |
| 6 |
 Kurt Hamrin |
4 |
| 6 |
Agne Simonsson |
4 |
| 6 |
Roger Piantoni |
4 |
| 6 |
 Lajos Tichy |
4 |
| 6 |
 Zdenek Zikan |
4 |
