Zhu Xi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zhu Xi, kinesisk: 朱熹, Zhū Xī, Chu Hsi (født 1130, død 1200) var Kinas fremste neokonfucianske filosof. Han underviste ved det fremstående Den hvite hjorts grottes akademi og var Song-keiserens lærer og rådgiver.
Zhu Xi etterlot seg over 70 verk. Dessuten grunnla han mer enn 50 private høyere læreanstalter i Wuyi-fjellene og utdannet personlig mer enn tusen elever. Flere av dem ble betydningsfulle teoretikere.
Blant Zhu Xi verker er boken Familien Zhus familienormer, et nøkkelverk for reguleringen av familieforhold. Kort før han døde reviderte han sine anmerkninger til boken Den store lærdom (大學, dàxué), som skulle benyttes ved den kinesiske embedsmannsutdannelse frem til 1905.
