Tibetansk skrift
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Tibetansk skrift er ein abugida som høyrer til dei nordindiske skriftsystema. Den tibetanske skrifta blir brukt i Tibet og i Bhutan. Det er denne skrifta dei heilage tekstane til dei tibetanske munkane er skrive i. Som for alle indiske skriftsystem har kvar staving ein inherent vokal «a» (ka, kha, ga ...), som via diakritiske teikn blir endra til andre vokalar (ki, khi, ghi ...).
Innhaldsliste |
[endre] Historie
Den tibetanske skrifta vart lånt inn frå indarane og tilpassa tibetansk av Tonmi Sambhoda etter ordre frå den tibetanske kongen Srong btsan sgam po .
Den eldste utforminga (Ductus) av denne skrifta, dbu can ('med hovud') frå 600-talet, er den som er i bruk i trykte versjonar av skrifta i dag. Ho liknar ganske mykje på Gupta-inskripsjonane. Utforminga dbu med (= utan hovud) oppstod først på 1100-talet. Skilnaden mellom dei to er at dbu can har ei overline (eit hovud), og denne lina manglar hos den litt meir kursiverte dbu med.
Som det går fram av ved å samanlikne skriftteikna, må teikna for ts etc. vere danna av c etc., og også ein del andre teikn må vere sekundære. På eit seinare tidspunkt vart det danna teikn for retroflekse lydar ved å spegelvende teikna for dentalar, for å vere i stand til å skrive sanskrit.
[endre] Konsonantskjema
Det tibetanske skriftsystemet består av 30 konsonantar, som etter lingvistiske kriteria kan bli ordna på denne måten (dermed er dei også ordna i sorteringsrekkjefølgje, eller «alfabetisk» viss dei blir lese line for line:
Det tibetanske konsonantskjemaet | ||||
Spalte 1 | Spalte 2 | Spalte 3 | Spalte 4 | |
Line 1 | K ཀ | KH ཁ | G ག | NG ང |
Line 2 | C ཅ | CH ཆ | J ཇ | NY ཉ |
Line 4 | T ཏ | TH ཐ | D ད | N ན |
Line 5 | P པ | PH ཕ | B བ | M མ |
Line 6 | TS ཙ | TSH ཚ | DS ཛ | W ཝ |
Spaltane gjeld berre hit | ||||
Line 7a | ZH ཞ | Z ཟ | ' འ | |
Line 7b | Y ཡ | R ར | L ལ | |
Line 8 | SH ཤ | S ས | H ཧ | A ཨ |
Kommentarar til den manglande line 3 står nedanfor under avsnittet om framandord.
[endre] Vokalteikn
Vokalane i tibetansk er a, i, u, e, o. Som i andre indiske skriftsystem inneheld kvart konsonantteikn ein inherent a, og dei andre vokalane er uttrykt med diakritiske teikn, slik: ཀ ka, ཀི ki, ཀུ ku, ཀེke, ཀོ ko. Det tibetanske skriftspråket skil ikkje mellom lang og kort vokal, bortsett frå i lånord frå sanskrit, som er transkribert på ein spesiell måte.
[endre] Staving
Grunneininga i den tibetanske ortografien er stavinga, som i skrifta alltid blir avslutta med eit stavingsslutteikn (tsheg). Teiknet ser ut som ein liten likesida trekant (med spissen ned) (་), eller som ein T.
I translitterering av tibetansk blir tsheg ikkje vist direkte, men som bindestrek eller ordslutt (mellomrom, skiljeteikn).
Inni stavinga (dvs. mellom to tsheg-teikn, eller frå tekststart til første tsheg) står den skriftlege framstillinga av stavinga, som består av eit konsonantteikn for stavingsframlyden, vokalen (anten eit diakritisk teikn eller inherent a for stavingskjerne) og eventuelt eit nytt konsonantteikn for stavingsutlyd. Konsonantar i utlyd har ikkje vokal etter seg (og ikkje inherent vokal), noko som går fram av tsheg-teiknet.
[endre] Framlyd
Av dei 30 konsonantane er det mogleg å danne fleire ulike grafem med hjelp av subskripsjon (underskriving), superskripsjon (overskriving) og preskripsjon (foranskriving), og ulike samanskrivingar. Alle dei 5 vokalane kan kome etter desse grafema. For å illustrere blir grunnbokstaven (som får ein sub-, super- eller preskript etter seg) skrive med stor bokstav.
[endre] Subskripsjon
Bokstavane y, r og l kan bli skrive under mange grunnbokstavar i stavingsutlyd, dermed endrar y og r form. (l held på forma si, men blir litt mindre.)
- Dei 7 grafema med subskribiert y (dei blir kalla ya btags) blir translitterert ky, khy, gy, py, phy, by og my.
- Dei 14 grafema med subskribiert r (ra btags) blir translitterert kr, khr, gr, tr, thr, dr, nr, pr, phr, br, mr (som del av grafemet smr), shr, sr og hr.
- Dei 6 grafema med subskribiert l ( la btags) blir translitterert kl, gl, bl, zl, rl og sl.
- Grunnbokstavane c, ch, j og ny og ts, tsh, ds og w kan ikkje få subskript.
[endre] Superskripsjon
Bokstavane r, l og s kan bli skrive over mange grunnbokstavar i stavingsutlyd, mange av dei kan også få ulike subskrberte konsonantar. Dermed endrar r form, l og s blir litt mindre. Desse superskripta kjem borti hovudlina, og grunnbokstavane blir skrive litt under lina.
- Superskribert r (ra mgo) dannar grafema rk, rg, rng, rj, rny, rt, rd, rn, rb, rm, rts og rds. Grunnbokstavane k, g og m kan også få ein subskriberte y. Hos rk, rg, rn og rm setzt sich der senkrechte Teil des Superskripts in einer entsprechenden Linie des Grundbuchstaben fort. Bei rny er die Gestalt des r fast unverändert, überall sonst ähnelt sie dem lateinischen T.
- Superskribert l ( la mgo) dannar grafema lk, lg, lng, lc, lj, lt, ld, lp, lb og lh. Dei kan ikkje ta subskript.
- Superskribert s ( sa mgo) dannar grafema sk, sg, sng, sny, st, sd, sn, sp, sb, sm og sts. Grunnbokstavane k, g, p, b og m kan ta subskript y og r. No og då finn vi også snr.
- Med unntak av lh har grunnbokstavane som kjem etter w i sorteringsrekkjefølgja (nemleg zh, z, ’, y, r, l, sh, s, h og «konsonantisk a») ikkje superskript.
[endre] Preskripsjon
I visse tilfelle kan bokstavane g, d, b, m og ’ bli sett foran grunnbokstaven i framlyd. Denne grunnbokstaven kan også få ulike super- og subskript. Dei preskriberte bokstavane er uforandra i storleik og form. I translitterasjon blir preskriberte konsonantar sett til venstre for grunnbokstaven:
- Preskribert g kan stå foran desse grunnbokstavane (som alle kan ha super- og subskript): c, nz, t, d, n, ts, zh, z, y, sh og s. Dermed må g til grunnbokstaven y bli translitterert som "g.y" for "gy" utan punktum betyr grunnbokstav g med subskribiert y.
- Preskribert d kan stå foran desse grafema: k, g, p, b (alle fire kan også ha y eller r som subskript), ng, m og ny. Det er umogleg å ha grunnbokstav med preskript d viss han har superskript.
- Preskribert b kan stå foran desse grafema: k (y r l), rk (y), sk (y r), g (y r), rg (y), sg (y r), rng, sng, c, rj, rny, sny, t, rt, lt, st, d, rd, sd, rn, sn, rts, sts, rds, zh, z (l), rl, sh og s (l). I parantes står dei subskripta som kan (men ikkje må) stå til grunnbokstaven. For brl er r grunnbokstav, for berre b kan stå som preskript for ein grunnbokstav som har ein super- eller subskript på same tid.
- Preskribert m kan stå foran kh, g, ng, ch, j, nz, th, d, n, tsh og ds. kh og g kan også ta subskript y eller r.
- a chung (’) kan stå som preskript foran alle grunnbokstavane i spalte 2 og 3 ( kh, g, ph og b kan også ha subskript y og r) og foran thr og dr.
[endre] Allment om adskripsjon
Denne artikkelen er ikkje (ferdig) omsett frå tysk enno.
Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig! |
Adskription er die gemeinsame Bezeichnung für Subskription, Superskription og Präskription. Das Wazur, das üblicherweise als eine Form der Subskription von -w og somit der Adskription beschrieben wird, er hier aus praktischen Gründen ausgenommen. Somit gelten folgende allgemeine Aussagen zur Adskription:
- Grundregel: Grunnbokstavane w, ’ og a kan nicht durch Adskripte erweitert werden (gilt også für Wazur).
- Ausschließungsregel: In keinem Konsonantenbündel (= Grundbuchstabe plus höchstens 3 Adskripte) kan derselbe Buchstabe öfter als einmal auftreten (gilt også für Wazur).
- Zeilenregel: Kein Adskript darf in derselben Zeile des Alphabetschemas stehen, wie der Grundbuchstabe (wobei 7a og 7b als eine Zeile gelten). Das gilt streng für Präskript og Superskript. Beim Subskript gibt es jedoch eine Ausnahme: zl.
- Spaltenregel: Die Spalte 2 verträgt kein Superskript og außer m og ’ kein Präskript.
- Eindeutigkeitsregel: Es gibt keine mehrdeutigen Silben. Sind nach dem bisher Gesagten zwei Lesungen möglich, je nachdem ob man den ersten Konsonanten einer Silbe med inhärentem a als Grundbuchstaben eller als Präskript betrachtet, so muß er als Grundbuchstabe gelten. Die Silbe d + g + s beispielsweise muss dags transliteriert werden (nicht dgas).
- Penultima-Regel: Es er nicht notwendig, alle vorkommenden Konsonantenbündel auswendig zu kennen, um in der Transliteration den Grundbuchstaben zu ermitteln. Es genügt zu wissen, welche Buchstaben Adskripte eller ein Wazur tragen kan (nämlich alle außer den in der Grundregel genannten) og welche als Subskripte (y, r og l), als Superskripte (r, l og s) og als Präskripte (g, d, b, m og ’) auftreten kan. Für die dann noch unentschiedenen Fälle (z. B. br eller rl) gilt, daß der vorletzte Konsonant des Bündels der Grundbuchstabe ist. (Mit Ausnahme des seltenen grw gilt diese Regel også für das Wazur.)
[endre] Vokalane
Die tibetischen Vokale in ihrer alphabetischen Reihenfolge lauten a, i, u, e og o (ི ུ ེ ོ). Im Gegensatz zum Grundbuchstaben a heißt der auf einen Konsonanten folgende Vokal a "inhärentes a" og wird nicht geschrieben. Es gilt stets dann als vorhanden, wenn sich an einer Stelle, an der ein Vokal stehen muss, kein anderer befindet. Das Vokalzeichen für u wird unterhalb, die für i, e og o oberhalb des Anlaut-Graphems geschrieben. In der Transliteration folgt der Vokal einfach auf den konsonantischen Anlaut.
Gesprochene Diphthonge kennt das Tibetische nicht. Es er aber möglich, Silben med zwei aufeinander folgenden Vokalen zu bilden, die separat gesprochen werden. Dazu bedient man sich des Buchstaben ' als Träger der 2. Vokalisierung (für die berre i, u eller o möglich ist).
[endre] Framandord
- Einige Schriftzeichen kommen berre in Wörtern nicht-tibetischen Ursprungs vor (insbesondere in tibetischen Transliterationen aus dem Sanskrit). Dazu verwendet man Buchstaben, die um eine vertikale Symmetrie-Achse gespiegelt werden. Die Spiegelung der Buchstaben der 4. Zeile ergeben die (in der Tabelle ausgelassene) 3. Zeile. Sie werden in der Transliteration durch einen darunter gesetzten Punkt unterschieden. Auch der Buchstabe sh kan gespiegelt werden. Er wird med einem unterpunkteten s transliteriert og zumeist hinter dem sh alphabetisch eingeordnet.
- In gleicher Weise kan også das Vokalzeichen für i gespiegelt werden. Dieses gespiegelte i kan berre über R eller L stehen. Die Transliteration erfolgt ebenfalls durch einen darunter gesetzten Punkt. Werden die Vokalzeichen für e og o zweimal übereinander geschrieben, so bilden sie die (unechten) Diphthonge ai og au. Ein kleiner leerer Kreis über einem Buchstaben er als [m] (nach dem Vokal) zu lesen og wird også med einem Punkt darunter transliteriert. (Der Einfachheit halber wird dieses Zeichen aber oft også an Stelle eines echten Auslaut -m in tibetischen Wörtern verwendet.)
- Darüber hinaus kan in Fremdwörtern zusätzliche Subskripte auftreten, insbesondere subskribiertes ' zur Bezeichnung eines langen Vokals. Die Transliteration erfolgt dann durch einen waagrechten Strich über dem Vokal (also nicht med '). Häufig er også subskribiertes h zur Bezeichnung der Aspiration (z. B. Gh).
- In tibetischen Transliterationen aus dem Sanskrit werden dessen Ligaturen (Konsonantenverschmelzungen) durch Untereinanderschreiben aller enthaltenen Konsonanten wiedergegeben. Um solche Transliterationen wiederum aus dem Tibetischen in die lateinische Schrift zu transliterieren sind zusätzliche Vermerke nötig.
- Werden (z. B. europäische) Eigennamen ins Tibetische transkribiert, so kan die normalerweise nicht gesprochenen Auslaute ein zusätzliches Vokalzeichen bekommen (z. B. die Buchstaben-Namen Es og Jot als ese og jotho in jeweils einer Silbe). Der Laut [f] lässt sich als PH med einem Punkt darunter eller einem Häkchen (wie bei ts) wiedergeben. Die heute übliche Form er H med subskribiertem PH (transliteriert als f).
[endre] Sortering
Für die Einordnung eines tibetischen Wortes in einem Wörterbuch sind folgende Regeln maßgeblich:
- Die Hauptordnung erfolgt nach dem Grundbuchstaben des Anlauts der 1. Silbe.
- Wörter, die sich nach Punkt 1 nicht unterscheiden, werden in 2 Gruppen geteilt: solche ohne og dahinter solche med irgendeinem Superskript.
- Jede dieser beiden Gruppen wird weiter unterteilt (in dieser Reihenfolge):
- nach dem Präskript (d. h. zuerst Silbenauslaute ohne Präskript, dann solche med Präskript g, dann med Präskript d etc.)
- nach dem Superskript, was natürlich berre in der zweiten Gruppe möglich ist. (Beispielsweise zerfällt darin die Untergruppe med dem Präskript b in Unter-Untergruppen med den Superskripten r, l og zuletzt s.)
- nach dem Subskript (in der Reihenfolge: kein Subskript, y, r og zuletzt l).
- Das nächste Ordnungskriterium nach dem konsonantischen Anlaut der 1. Silbe er der darauf folgende Vokal (Reihenfolge: a, i, u, e, o). Das gespiegelte i kommt nach dem gewöhnlichen i, a'i kommt nach e og a'u nach o.
- Danach wird nach dem Auslaut geordnet (beginnend med dem vokalischen Auslaut) og zwar ordnet der 1. Auslaut vor dem 2. (d. h. z. B. die Silbe gangs folgt direkt hinter gang). Der Auslaut ' ordnet zwischen m og r, gefolgt von den Diphthongen, die sich berre im 2. Vokal unterscheiden. (Beispiel für eine Auslautreihenfolge: m, ms, ', 'i, 'u, 'o, r.)
- Wörter med der gleichen 1. Silbe werden nach der 2. Silbe geordnet, dann nach der 3. etc.
- Die Behandlung des Wazur er nicht einheitlich, meist folgen die Formen ohne og med Wazur aufeinander (ähnliches gilt für subskribiertes '). Fallweise treten også andere Abweichungen (z. B. beim Auslaut ') auf.
[endre] Tibetansk skrift i Unicode
Tibetansk skrift er representert i Unicode, skriftteikna har desse kodeverdiane (tittelen over kolonnene er siste siffer i talverdien, dei to første teikna på første line har t.d. talverdi F100, F101)
0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | A | B | C | D | E | F | ||
F00 | ༀ | ༁ | ༂ | ༃ | ༄ | ༅ | ༆ | ༇ | ༈ | ༉ | ༊ | ་ | ༌ | ། | ༎ | ༏ | |
F10 | ༐ | ༑ | ༒ | ༓ | ༔ | ༕ | ༖ | ༗ | ༘ | ༙ | ༚ | ༛ | ༜ | ༝ | ༞ | ༟ | |
F20 | ༠ | ༡ | ༢ | ༣ | ༤ | ༥ | ༦ | ༧ | ༨ | ༩ | ༪ | ༫ | ༬ | ༭ | ༮ | ༯ | |
F30 | ༰ | ༱ | ༲ | ༳ | ༴ | ༵ | ༶ | ༷ | ༸ | ༹ | ༺ | ༻ | ༼ | ༽ | ༾ | ༿ | |
F40 | ཀ | ཁ | ག | གྷ | ང | ཅ | ཆ | ཇ | | ཉ | ཊ | ཋ | ཌ | ཌྷ | ཎ | ཏ | |
F50 | ཐ | ད | དྷ | ན | པ | ཕ | བ | བྷ | མ | ཙ | ཚ | ཛ | ཛྷ | ཝ | ཞ | ཟ | |
F60 | འ | ཡ | ར | ལ | ཤ | ཥ | ས | ཧ | ཨ | ཀྵ | ཪ | ཫ | ཬ | | | | |
F70 | | ཱ | ི | ཱི | ུ | ཱུ | ྲྀ | ཷ | ླྀ | ཹ | ེ | ཻ | ོ | ཽ | ཾ | ཿ | |
F80 | ྀ | ཱྀ | ྂ | ྃ | ྄ | ྅ | ྆ | ྇ | ྈ | ྉ | ྊ | ྋ | ྌ | ྍ | ྎ | ྏ | |
F90 | ྐ | ྑ | ྒ | ྒྷ | ྔ | ྕ | ྖ | ྗ | | ྙ | ྚ | ྛ | ྜ | ྜྷ | ྞ | ྟ | |
FA0 | ྠ | ྡ | ྡྷ | ྣ | ྤ | ྥ | ྦ | ྦྷ | ྨ | ྩ | ྪ | ྫ | ྫྷ | ྭ | ྮ | ྯ | |
FB0 | ྰ | ྱ | ྲ | ླ | ྴ | ྵ | ྶ | ྷ | ྸ | ྐྵ | ྺ | ྻ | ྼ | | ྾ | ྿ | |
FC0 | ࿀ | ࿁ | ࿂ | ࿃ | ࿄ | ࿅ | ࿆ | ࿇ | ࿈ | ࿉ | ࿊ | ࿋ | ࿌ | | ࿎ | ࿏ | |
FD0 | ࿐ | ࿑ | ࿒ | ࿓ | ࿔ | ࿕ | ࿖ | ࿗ | ࿘ | ࿙ | ࿚ | | | | | | |
FE0 | | | | | | | | | | | | | | | | | |
FF0 | | | | | | | | | | | | | | | | |
[endre] Sjå også
- Tibetansk språk
- Wylie-translitterering
[endre] Bakgrunnsstoff
- Tibetische Schrift (engl.)
- Tibetische Fonts og Utilities (engl.) von Nitartha International - The Home for Digital Tibetan
- Tibetische Fonts (engl.) von "The Tibetan & Himalayan Digital Library"
[endre] Kjelde
- Tysk wikipedia