Åre (redskap)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Åre er et redskap som brukes til enten å styre en farkost med, eller til fremdrift av en farkost. En åre består av to hoveddeler, ett åreskaft og ett åreblad. Opprinnelig ble årer lagd av tre, noe som fortsatt er forholdsvis vanlig. Men andre materialer som glassfiber, plast og metall er vel så vanlige i dag.
Utformingen på de forskjellige delene varierer avhengig av hvilken farkost åren er ladg til.
Innhold |
[rediger] 3 Typer
Vi deler åren inn i tre typer. Alle tre typer har veldig ulig utforming, men formålet er det samme. Åren skal brukes til fremdrift og å styre farkosten.
[rediger] Roåre
Åreskaftet til en robåt deles inn i lunn, legg, hals og ett håndtak. Håndtaket kalles også lom. Årebladet som er plassert ytterst på åren utgjør ca 1/3 av årens totale lengde.
Årebladets form varierer fra sted til sted. Noen steder var det vanlig med smale blad, andre steder dominerte brede blad. Årebladet er tykkest på midten og smales av mot kantene for at det skal skjære rent i vannet og ha god balanse.
For konkurranseroing er årens utforming noe anderledes, men består fortsatt av de samme elementene. Den største forskjellen er materialet, og årebladets form. Årebladets form er ofte kortere, bredere og tynnere.
For robåter til arbeidsformål, ble ofte åren utformet etter arbeidets formål. Åreskaftet (lunnen) kan være rundt eller kantet. Kantede årer kalles ofte vestlandsårer og er mest brukt på robåter med keip og hamlebånd. De kantede årene er praktiske under fiske fordi årebladene blir stående loddrett i vannet mens man trekker dorg, snøre eller garn.
Runde årer er mest brukt på båter med tollegang (tollepinner) og på båter med hull for årene. De passer også mer moderne åregafler laget i metall eller plast. Disse årene er gjerne runde fra håndtaket og til et stykke nedenfor tollegangen (lunnen). Deretter får de en oval form (leggen) som gir en myk overgang (halsen) til årebladet.
Håndtaket har en diameter på fra 3 til 4 cm og en lengde på omkring 15 cm slik at det skal gi godt grep og ligge godt i hånden.
[rediger] Kanoåre
Skaftet til en kanoåre består av ett tverrgående håndtak, slik at det er bekvemt å holde åren med begge hender. Den ene hånden på håndtaket, og den andre hånden ett stykke ned på skaftet. Årebladet føres loddrett ned i vannet og skyves bakover for fremdrift.
[rediger] Kajakkåre
En kajakkåre har to åreblad, ett i hver ende av skaftet. Disse årebladene er vinklet litt i forhold til hverandre (se figur b i illustrasjonen under). Når man fører det ene årebladet opp av vannet, er det andre bladet vinklet slik at det kan føres ned i vannet uten ekstra vridning av åren.
Hendene plasseres i hver ende av åreskaftet, ca. 10 cm fra årebladene. Noe som gir en god stabelitet, og en god kraft til fremdrift.
[rediger] Historikk
Osebergskipet ble rodd med 30 årer, Gokstadskipet med 32. Årene til Gokstadskipet var laget av furu og var fra 5,3 til 5,85 m lange. De lengste årene ble brukt nærmest stevnene der høyden over vannspeilet var høyest. Vikingeskipene hadde hull i sidene for årene. Hullene er plassert ca 60 cm over vannflaten. Hullene har utsparinger slik at årebladene kan føres ut og passere uhindret. Bordgangen med årehull er tykkere og altså sterkere enn de øvrige.
I forhold til moderne årer er selve årebladet på vikingskipenes årer lite. Dette kan henge sammen med at denne åretypen egner seg best for roing med korte, huggende tak - den gamle måten å ro på. Det er antatt at to mann rodde hver åre, slik at disse skipene hadde henholdsvis 60 og 64 roere.
De største årene var i bruk på galeier. Hver åre ble rodd av 4 mann og det kunne være opptil 500 roere fordelt på opptil 3 dekk, altså hadde disse båtene mer enn 100 årer.
