Adolf Bjerke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Adolf Bjerke (født 27. april 1914 i Orkanger, død 11. juni 2001 i Oslo) var en norsk skuespiller.

Hans karriere startet midt på 30-tallet med mindre roller ved Den Nationale Scene i Bergen, hvor hans gjennombrudd kom da han på kort varsel overtok rollen som Alf i Nordahl Griegs Vår ære og vår makt. I 1937 flyttet han til Oslo for å studere hos Harald Stormoen, og ble samtidig praktikant ved Nationaltheatret, hvor han ble frem til krigsutbruddet. Hans rollefigurer i læretiden ved landets hovedscene var beskjedne, han spilte blant annet forbipasserende, barkeeper, sildeselger og flere tjener og lakeiroller. I 1940 fikk han et års engasjement ved Trøndelag Teater, en scene han skulle vende tilbake til i 1945. Da ble han i Trondheim i seks år, før han prøvde seg som freelancer i årene 1951-54. Som freelancer leverte han noe av det som huskes best i ettertid; filmrollene i Ung frue forsvunnet (i samspill med Wenche Foss og Espen Skjønberg) og Cirkus Fandango.

Fra 1954 til 1961 var han tilsatt ved Riksteatret, hvor han gjorde seg spesielt bemerket som statsadvokaten i Axel Kiellands stykke Herren og hans tjenere. Fra 1961 til pensjonsavgang i 1984 var han igjen tilsatt ved Nationaltheatret. Her spilte han mange store og små karakterroller, og utmerket seg i stykker som Sporvogn til begjær, Maria Stuart og Rosmersholm. Han tok offisielt avskjed i teatrets oppsetning av Hamlet høsten 1983, men gjestet jevnlig teatret med mindre roller til langt ut i pensjonsalderen. På sine eldre dager spilte han også i en rekke oppsetninger ved Det Åpne Teater i Oslo.

I 1993 spilte han Leif Justers romkamerat på et sykehjem i den norske kortfilmen Jakobsen. Dette var Justers siste filmopptreden, men Bjerke rakk også å spille i suksessen Jakten på nyresteinen i 1996.