Axel Kielland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Axel Kielland (født 14. februar 1907, død 25. november 1963) var forfatter og journalist.
Fra 1927 var Kielland ansatt i Dagbladet som journalist. Han var en av avisens klareste og skarpeste penner.
Han utgav 1938 kriminalkomedien Mannen som alle ville myrde, som ble en stor suksess på Det Nye Teater i Oslo. Skuespillet Tante Annas penger (1940).
Under andre verdenskrig levet han som flyktning i Sverige. Der kom skuespillet Hvis et folk vil leve (1943), som handlet om motstandsbevegelsen i Norge. På grunn av dets sterke antityske tendens ble det etter to oppførelser forbudt av den svenske regjering, etter at den tyske ambassade hadde nedlagt protest. Regjeringens inngripen ble voldsomt kritisert, og foranlediget en livlig debatt i Riksdagen.
Mens han var i Sverige under krigen kom også hans to underholdningsromaner Lev farlig og Farlige hvetebrødsdager med emner fra motstandsbevegelsen.
Skuespillet Herren og hans tjenere (1955) ble filmatisert 1959. Stykker var inspirert dels av den svenske Helandersaken, dels av indignasjon over Indremisjonen med dens lære om evige helvetesstraffer.
I 1958 utgav han La oss se på saken, der han gjennomgår og vurderer fem berømte rettssaker fra 1900-tallet. I skuespillet Han som sa nei (1959) er handlingen er henlagt til Suez-krisen 1956, et lidenskapelig innlegg for menneskets rett og plikt til ikke å adlyde en umenneskelig ordre.
Han utga også lystspillet Hennes høyhet min kone, (1962).
Han var barnebarn av Alexander Kielland.
