Aktivitetsteorien
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aktivitetsteori er et filosofisk rammeverk for å studere ulike former for menneskelig praksis som utviklingsprosesser, der både individuelle og sosiale nivå er sammenbundet. Den russiske psykologen Leontiev, som var elev av og senere kollega med Lev. S. Vygotsky, har utviklet en begrepsramme som går under betegnelsen aktivitetsteori. Aktivitetsteorien systematiserer forståelsen av menneskelige handlingers situerte natur og beskriver dem som deler av kontinuerlige sosiale praksiser i samfunnet.
Aktivitetsteorien er en videreføring av Vygotskys arbeid i Sovjetunionen på 1930-tallet. Utgangspunktet var behaviorismens sammenheng mellom stimulus og respons. Vygotsky trakk inn de medierende artefaktene som et tredje mellomledd til behaviorismens teori. Han mente de var nødvendige i samspillet mellom stimulus og respons. Den grunnleggende antagelsen innen aktivitetsteori er at menneskelig kognisjon og aktivitet er en enhetlig prosess som er uløselig knyttet til medierende artefakter eller kulturelle verktøy.
Yrjö Engeström har gjort en videreutvikling av Leontiev og Donald Normans grafiske presentasjon av aktivitetsteorien som en trekant bestående av subjekt, objekt og artefakt. Han kaller disse individuelle aktivitetene i aktivitetsteorien for «toppen av isfjellet» av kollektive aktiviteter og utvider trekanten til å inkludere regler, fellesskap/samfunn og arbeidsdeling, med andre ord det kollektive aspektet av aktivitetene.
