Albert I av Sachsen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Albert (født 23. april 1828 i Dresden, død 19. juni 1902 i Sibyllenort ved Oels) var konge av Sachsen fra 1873 til 1902. Han var siden 1853 gift med Carola av Wasa-Holstein-Gottorp (1833–1907).
Han var sønn av kong Johann I og hans hustru Amalia Augusta av Bayern. Han gjennomførte Sachsens inntredelse i det preussisk-ledede tyske riket. Albert var militært utdannet i alle våpendisipliner, og ledet i 1866 de sachsiske troppene. Som sachsisk kronprins var han under den fransk-preussiske krig 1870/1871 befalshaver for Maas-arméen og ble i 1871 den første sachsiske generalfeltmarskalk av det tyske rike.
I 1877 innviet han Albertstadt ved Dresden, den dengang største militærkaserne i Tyskland.
Sachsen var under hans regjering et foregangsland for konstitusjonelt monarki.
| Forgjenger: Johann I |
Konge av Sachsen |
Etterfølger: Georg I |
