Alfred Marshall
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alfred Marshall (født 26. juli 1842, død 13. juli 1924), britisk økonom. Han regnes som en av pionérene i moderne økonomisk teori (nyklassisk teori). Han omtales gjerne som den store økonomiske lærebokforfatteren på slutten av 1800-tallet, og hadde mange senere berømte økonomer som sine studenter, for eksempel John M. Keynes.
Marshalls pedagogiske suksess skyldes nok at han la vekt på å framstille de økonomiske teoriene på en klar og enkel måte ved hjelp av diagrammer/figurer. Marshall som selv hadde en god matematisk skolering, henviste likevel de matematiske bevisene til fotnoter i sine lærebøker. Dermed var ikke matematikkkunnskaper noen betingelse for å forstå hans resonnementer.
Marshall tegnet opp det berømte markedsdiagrammet med en stigende tilbuds- og en fallende etterspørselskurve som krysser hverandre i et likevektpunkt for pris og mengde. Dette likevektspunktet viste hva pris og omsatt mengde kom til å bli. Prisen ga også uttrykk for nytten eller verdien av produktet for konsumentene og under visse betingelser for samfunnet.
Etterpørselskurven ble bestemt av konsumentenes subjektive nytter av å konsumere ulike mengder av produktet. Tilbudskurven ble bestemt av bedriftenes kostnader ved å produsere ulike mengder av produktet.
Ved å trekke inn tidsperspektivet som bestemmende for hvordan tilbudskurven så ut, viste Marshall at både klassikernes og nyklassikernes verditeorier kunne forsvares for industriproduksjon. På lang sikt ville tilbudskurven være horisontal, på kort sikt vertikal og på mellomlang sikt stigende mot høyre i diagrammet, hevdet Marshall.
Ved å flytte etterpørselskurven parallelt viste at Marshall at kostnadsforholdene (da på lang sikt) var avgjørende for produktets pris/ verdi, i tråd med hva klassikerne Smith og Ricardo hadde hevdet tidligere. På kort sikt ville derimot nytten spille en avgjørende rolle, slik som de første nyklassikerne Jevons og Menger hadde ment.
På mellomlang sikt ville pris/verdi være gjensidig avhengig av både konsumentenes nyttestrukturer og produsentenes kostnadsforhold. Dette på samme måte som saksen for å kunne klippe, var avhengig av begge sakseblader, sa Marshall.
[rediger] Litteratur
- Francis Sejersted: Historisk introduksjon til økonomien Drøfter sammenhengen mellom økonomisk teori, økonomisk idéhistorie og økonomisk politikk i et 200-årsperpektiv. Cappelen 1985 ISBN 82-02-02895-7
- Rolv Petter Amdam et.al. Markedsøkonomiens utvikling Presentasjon av stegene i økonomifagets idéhistorie, en slags "ex.phil. for økonomier" Fagbokforlaget 2005 ISBN 82-450-0238-0
