Alojzije Stepinac
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Alojzije Stepinać Erkebiskop og kardinal |
|
| Dåpsnavn: | Aloisius Viktor Stepinać |
| Født: | 8. mai 1898, Zagreb, Østerrike-Ungarn (Kroatia) |
| Død: | 10. februar 1960, Krašić |
| Saligkåret: | 3. oktober 1998 |
| Helligkåret: | Prosess pågår |
| Anerkjent av: | Den katolske kirke |
| Festdag: | - |
| Se også: | Ekstern biografi |
| Vernehelgen: | - |
| I kunsten: | |
Alojzije (Aloisius Viktor) Stepinac (født 8. mai 1898 i Zagreb i Kroatia (da i Østerrike-Ungarn), død 10. februar 1960 i Krašić, under husarrest) var erkebiskop av Zagreb og en av Den katolske kirkes kardinaler. Etter å ha blitt erklært som martyr ble han saligkåret av pave Johannes Paul II den 3. oktober 1998.
[rediger] Liv
Stepinac studerte ved landbruksskolen i Zagreb, før han under første verdenskrig ble offiser i den østerriksk-ungarske hær. Endelig studerte han teologi og filosofi ved det pavelige universitetet Gregoriana. Han tok doktorgrad i begge disipliner og ble presteviet 26. oktober 1930 i Roma. Han var deretter virksom som prest i Zagreb. Etter at flere kandidater til stillingen som koadjutorerkebiskop var blitt avvist av politiske grunner, utnevnte pave Pius XI ham til dette embedet i 1934, selv om han ennå ikke hadde oppnådd den kanonisk foreskrevne alder på førti år. Han ble konsekrert av erkebiskop Anton Bauer i Zagreb samme år. Tre år senere, i 1937, etterfulgte Stepinac Bauer som erkebiskop.
I september 1946 ble han arrestert av det jugoslaviske kommunistiske regime og etter en tvilsom rettergang ble han den 11. oktober 1946 dømt til 16 års fengsel, på grunn av hans angivelige samarbeide med den kroatiske Ustasja-regjeringen. Han satt i fengsel frem til 1951, og ble holdt som fange resten av sitt liv, etter 1951 i husarrest i i Krašić.
Han ble kreert til kardinal av pave Pius XII i 1953 mens han satt i husarrest, men aldri tillatt reise til Roma for å motta den røde kardinalsbiretten. Han ble også nektet å reise for å delta på konklavet i 1958.
Stepinac døde av blodkreft i 1960, etter å ha blitt nektet ordentlig legebehandling av kommunistregimet. Det ble også hevdet at det var funnet giftrester i blodet hans, men liket ble aldri frigitt for en uavhengig undersøkelse. Dette førte til at Den katolske kirke erklærte ham som martyr.
Den kommunistisk-jugoslaviske dommen ble erklært ugyldig og forfølgelsen av Stepinac fordømt av det kroatiske parlamentet den 14. februar 1992, kort etter at landet var blitt uavhengig igjen.
Pave Johannes Paul II saligkåret ham i 1998. Dette høstet kritikk i noen kretser, spesielt i Serbia hvor Stepinac fremdeles er kontroversiell på grunn av sin rolle under Ustasja-styret.
| Forgjenger: Anton Bauer |
Erkebiskop av Zagreb |
Etterfølger: Franjo Šeper |
