Alterbok
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alterbok er en liturgisk bok som inneholder ritualer for gudstjenester og kirkelige handlinger.
[rediger] Historie
I 1520-årene fikk reformasjonen fotfeste i Danmark, og det ble sporadisk utarbeidet flere små liturgiske bøker. Et mer organisert arbeid med ny kirkeordning skjedde i 1537, først i samarbeid med Martin Luther, siden med Johannes Bugenhagen. Resultatet ble en kirkeordning på latin: «Ordinatio Ecclesiastica» (1537). To år seinere forelå en omarbeidet utgave på dansk, «den danske ordinans» (1539). Nye prosedyrer, bl. a. for prestetilsettinger, blir etterlyst og tilføyd i «Den rette ordinans for kirketjenesten i Danmark og Norge» fra 1542.
Både bibeloversettelsen til dansk i 1550 og behovet for nytt liturgisk materiale førte til at Sjællands biskop, Peder Palladius, utgav «Søndagers oc hellige dagers Episteler oc Evangelia med Collecter oc andet at bruge udi Christi Naduere effter Ordinantzens lydelse» (1556). I utgaven fra 1574 heter denne boken for første gang «Alterbog».
På grunn av den gamle norsk kristenretten og lokale tillempinger fikk Norge egen kirkeordinans i 1607.
Etter at eneveldet var innført i Danmark-Norge i 1660, ble det satt i gang et stort revisjonsarbeid som resulterte i «Danmarks og Norgis Kirke-Ritual» (1685) og «Forordnet Alterbog» (1688), begge utgitt av Hans Bagger.
Disse liturgiske bøkene holdt seg stort sett uforandret frem til den store liturgirevisjonen i 1880-årene. Resultatet ble ny høymesseliturgi (1887) ny alterbok (1889). Revisjonsarbeidet ble ledet av den kyndige liturgikeren Gustav Jensen.
I 1900 ble tekstboken, dvs. kollektbønner og perikoper, fornyet. Et nytt, alternativt bruderitual kom i 1901, og i 1904 ble den revidert som følge av ny oversettelse av NT. I 1907 ble den siste forbindelse mellom skriftemål og nattverd skåret over, og i 1909 kom bestemmelser om gravferd og kremasjon. Dette førte til ny tekstbok (1918), mens Alterboken ble revidert i 1920 som et resultat av bl. a. den radikale nattverdliturgien og bruk av enkeltkalker som kom i 1914. Etter en prøveordning i 1969 kom en ny høymesseliturgi i 1977 og ny gudstjenestebok i 1992. Ny kirkelov blir deretter vedtatt i 1996, og det ender opp i gjeldende liturgi 2004.
| Lovbøker | Alterbøker |
|---|---|
| 1537 Latinsk kirkeordonans | |
| 1539 Dansk kirkeordonans | |
| 1556 Palladius' alterbok | |
| 1607 Norsk kirkeordonans | |
| 1685 Kirkeritualet | |
| 1688 Baggers alterbok | |
| 1887 Tekstbok | |
| 1889 Alterbok | |
| 1900 Tekstbok | |
| 1918 Tekstbok | |
| 1920 Alterbok | |
| 1953 Lov om Den norske kirkes ordning | |
| 1969 En prøveordning | |
| 1977 Ny høymesseliturgi | |
| 1992 Gudstjenestebok | |
| 1996 Kirkeloven: Lov om Den norske kirke | |
| 2004 Gjeldende liturgi |
[rediger] Kilder:
- Helge Fæhn: Gudstjenestelivet i Den norske kirke (Universitetsforlaget 1994)
- Norsk lærerakademi om liturgiske bøker - ved Oddvar J. Jensen
