Antisyklonsk tornado
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En antisyklonsk tornado er en tornado som roterer med klokka på den nordlige halvkule og mot klokka på den sørlige halvkule. De fleste tornadoer (omtrent 95 %) har syklonsk rotasjon (altså mot klokka på den nordlige halvkule), som de fleste lavtrykkssystemer har. Mange, men ikke alle, antisyklonske tornadoer er mindre og svakere enn de klassiske tornadoene.
De fleste kraftige tornadoer blir dannet i innstrømningen og oppdriftsområdet til roterende oppdriftssystemer kalt mesosykloner, som oppstår i superceller. Disse rotasjonssystemene går som regel fra overflaten til midten og øvre deler av supercellen, og har nesten alltid syklonsk rotasjon, som blir skapt av corioliskraften. Enkelte tordenvær er derimot for små til å bli påverket av corioliseffekten. Rotasjonen i supercellene blir ikke skapt av jordrotasjonen, men av vertikale vindskjær, og disse kan av og til skape antisyklonsk rotasjon.
Forskjellige prosesser kan skape antisyklonske tornadoer. Som oftest er de såkalte satellittornadoer rundt en større tornado, og denne er som regel syklonsk. Sjeldnere kan antisyklonske tornadoer oppstå i forbindelse med mesoantisykloner som har oppstått i en supercelle, og de kan til og med oppstå under vanlige mesosyklonar. Flere antisyklonske tornadoer oppstår også i forbindelse med tropiske sykloner
