Antitrinitarisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antitrinitarisme er læren som går imot forestillingen om at Gud er en del av en treenighet. De aller fleste kristne grupper er trinitariske, det vil si at de holder seg til treenighetstanken, og de få som bekjenner seg til antitrinitarismen regnes ofte for avvikende fra vanlig kristen forståelse.
Antitrinitarere vil hevde at treenighetslæren er i strid med Bibelen og at den ikke ble forkynt av de første kristne, men kom inn senere. Tilhengere av treenigheten vil derimot hevde at Bibelen klart gir en grunn til å tro at Jesus skal tilbes og at dette må forenes med monoteismen. For øvrig er det forskjeller med hensyn til teologien innen begge leire.
Arianismen regnes ofte som en tidlig representant for denslags tankegang. Arianerne lærte imidlertid at Den Hellige Ånd var en person, og at man kunne be til Jesus. Kanskje det er riktigere å si at de var noe midt imellom trinitarere og antitrinitarere.
I tidlig kirkehistorie kjenner man til grupper som forkastet Jesu guddom. Man vet ikke mye om dem, men det er mulig at de stod for en antitrinitarisk forståelse. Det var også flere debatter om forståelsen av Jesu forhold til Faderen innen kirken.
Antitrinitarisme fikk en viss oppmerksomhet under reformasjonen, ikke minst gjennom legen Miguel Serveto. Han reiste til Sveits der han stiftet bekjentskap med Jean Calvin. Senere falt han i unåde hos Calvin, og ble henrettet. Noen anabaptister fulgte også en antitrinitarisk lære.
Isaac Newton gir uttrykk for tvil om treenighetslæren i sine private skrifter, men publiserte aldri slike uortodokse ideer i sin levetid.
Grupper som vant innpass visse steder, var socinianerne, som fulgte Fausto Sozzini. Hans tankegang var inspirert av hans onkel Lelio Sozzini. Fausto Sozzini drog til Polen, der han slo seg sammen med en religiøs gruppe som antok hans lære. De eksisterte i en tid etterpå. Også grupper i Transsylvania og Nederland oppstod. Tilhengere av unitarismen regner noen av disse gruppene som en del av sin bakgrunn.
Fra midten av 1800-tallet fremstod flere predikanter med et lignende syn. De gav etterhvert opphav til dagens Kristadelfianere og Jehovas vitner, samt mindre grupper.
Også flere kirker av Siste Dagers Hellige har et syn på guddommen som avviker fra de fleste kristnes lære, selv om de tror Gud er en treenighet.
