Atrieflimmer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| ICD-10 kode: | I48 |
|---|---|
| ICD-9 kode: | 427.31 |
| ICPC-2: | K78 |
Atrieflimmer, også kalt forkammerflimmer oppstår når pacemakercellene i atriene aktiveres helt uregelmessig med en frekvens på mer enn 400 slag per minutt. En samtidig beskyttende virkning av en delvis blokkering i AV-knuten sørger for at ventriklene ikke slår like fort.
Innhold |
[rediger] Årsak
Koronarsykdom, hypertensjon, mitralstenose, hypertyreose er tilfeller hvor atrieflimmer kan oppstå. Ved såkalt lone fibrillation opptrer atrieflimmer uten annen sykdom.
[rediger] Tilfeller
Det finnes flere rytmer i forkamrene som innebærer en rask rytme.
- Atrieflimmer er en rask, noe uregelmessig rytme som ofte holder på over lang tid.
- Atrieflutter er en rask rytme som vanligvis ikke varer så lenge.
- Paroksytisk supraventrikulær takykardi er en rask hjerterytme som gir puls fra 130-160 slag i minuttet. Den oppstår plutselig og er en belastning for hjertet om den varer en eller to timer. Den kan gi seg plutselig ved massasje av blodåren på ene siden av halsen, eller ved å holde pusten og øke lufttrykket i lunge og munnhule.(Valsalva manøver). Rytmen gir seg fort ved injeksjon av en kalsiumblokker.
[rediger] Symptomer
Karakteristisk for atrieflimmer er uregelmessig puls slik at det er forskjellig tidsintervall mellom alle pulsslagene/ det vil si en uregelmessig- uregelmessig puls. Siden hjertekamrene trenger litt tid for å kunne ta imot neste pulsslag, vil den raske forkammeraktiviteten gjøre at mange forkammerslag ikke lager sammentrekning i hjertekamrene, dvs. pulsdeficit.
For pasienter i 50-60 årene som får atrieflimmer vil det oftest arte seg som ubehagelige uregelmessige pulsslag i brystet. Denne hjerterytmen blir tiltagende vanlig for 70-90 åringer, og de merker ofte ikke ubehag av rytmen.
[rediger] Behandling
På grunn av risikoen for dannelse av blodpropper i et flimrende atrium med turbulent blodstrøm, er det vanlig å behandle pasienter med antikoagulasjonsmiddel, slik som Marevan. Hos yngre forsøker man elektrokonvertering til sinusrytme i narkose. Før elektrokonvertering er aktuelt må Marevanbehandlingen ha gitt en effektiv blodfortynning. Medisiner som demper aktiviteten i hjertemuskelen som kalsiumblokker og betablokker er vanlige å gi.
