August Schneider
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
August Schneider (1842-14. januar 1873) utviklet sine eventyrtegninger i brevveksling med Peter Christen Asbjørnsen, og var den som skapte den nasjonale form som de senere eventyrillustratørene Erik Werenskiold, Otto Sinding og Theodor Kittelsen kunne bygge videre på.
Schneider tok sitt eget liv i Antwerpen 14. januar 1873. I oversettelse fra den flamske dagsavisen Der Koophandel fortelles det fra hendelsen at: "Den avdøde hadde stukket seg med en kraftig hånd, ikke mindre enn 12 ganger, på ulike deler av kroppen, hvorav 3 i halsen og 9 i brystet. På bordet fant man 2 flasker med opium og en sprøyte med påskriften 'til innvortes bruk'. Ved siden av ham lå et brev, som fortalte at han frivillig tok sitt eget liv, uten grunn og uten at noen andre hjalp til."
August Schneider hadde påbegynt studier i medisin ved Universitetet i Kristiania for å bli lege, men avbrøt studiene da han pga. sitt talent fikk friplass på Johan Eckersbergs malerskole samme sted. Han fikk videre utdannelse i København og ble av en professor omtalt som akademiets beste tegner. Ved årsskiftet 1870-71 ble han student ved kunstakademiet i Antwerpen, hvor han også startet sitt eget atelier.
[rediger] Litteratur
- Erik Henning Edvardsen: Kvitebjørn kong Valemon 1. Gerhard August Schneider - arkitekten bak norske evnetyrillustrasjoner. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 155. Aschehoug. ISBN 82-03-19015-4. Oslo 2005.
- Erik Henning Edvardsen: Kvitebjørn kong Valemon 2. Gerhard August Schneider - den illustrerte eventyrutgaven som aldri utkom. Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 157. Aschehoug. (Utgis i 2007.)
