Béla Kun
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Béla Kun (født 20. februar 1886, død 1939) var en ungarsk kommunist som kortvarig hadde makten i Ungarn i 1919.
Kun kjempet for Østerrike-Ungarn under første verdenskrig, og ble tatt som krigsfange og ført til Russland, hvor han ble kommunist. Da han ble repatriert dro han tilbake til Ungarn, hvor regjeringen var svekket etter krigen, og i tillegg måtte ta hånd om store antall flyktninger fra land tapt under krigen. Han ønsket å gripe makten, men kommunismen hadde ingen folkelig støtte, så det kunne kun skje gjennom et kupp.
Den 21. mars 1919 grep Kun og det lille kommunistpartiet makten og etablerte den «Ungarske sovjetrepublikken». Han avviste imidlertid å omfordele land til bøndene. Styret varte bare 133 dager, da admiral Miklós Horthy, støttet av rumenske antikommunister, knuste kommunistene og tvang dem til å gi opp makten til et sosialdemokratisk parti. Dette ble etterfulgt av reproklamasjonen av Ungarn som monarki, riktignok uten konge.
Béla Kun dro i eksil i Wien i Østerrike, som da også var styrt av sosialdemokrater, og vendte senere tilbake til Russland, hvor han ble et ledende medlem av kommunistpartiet og Komintern. I denne egenskapen dro han til Tyskland for å gi råd til det tyske kommunistpartiet.
Han ble beskyldt for trotskisme og myrdet på slutten av 1930-tallet under Josef Stalins utrenskninger.