Bakklandet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bakklandet i Trondheim er bebyggelsen langs østsida av Nidelva mellom Bakke bru og Elgeseter bru. Området ovenfor Gamle Bybro kalles Øvre Bakklandet.
Bakklandet var Trondheims første forstad, og den første bebyggelsen på Bakklandet kom midt på 1600-tallet. Under beleiringa i 1658 brente svenske tropper ned bebyggelsen, og under Armfeldts felttog i Trøndelag i 1718 ble Bakklandet påtent igjen; denne gang av norske styrker som et ledd i forsvaret av byen.
[rediger] Bydelens historie
Bakklandet var ikke med i Cicignons byplan av 1681; derfor grodde bebyggelsen og gatenettet mer organisk fram, og kan minne om det gatenettet som Trondheim må ha hatt før 1681. Som langs østsida av elva besto bebyggelsen av brygger langs elva med bolighus innafor. På Bakklandet bodde handverkere, småkjøpmenn og arbeidsfolk, så bryggene var mindre og husa enklere og ofte i én etasje. Mange kjøpmenn i byen hadde også brygger og lagerplass på Bakklandet. I 1847 ble Bakklandet innlemma i byen.
Gjennom middelalderen og fram til 1681 gikk forbindelsen til byen over brua ved Elgeseter. Da ble ny bru bygd ved dagens Gamle Bybro. Dagens bru er fra 1860-åra. I 1887 kom det bru over ved Bakke. Dagens Bakke bru er fra 1927, og er tegna av Olaf Nordhagen og August Albertsen.
På 1960-tallet forelå planer om en omfattende sanering av bebyggelsen på Bakklandet for å gi plass til en ny innfartsveg til Trondheim – «Bakklandstangenten». Etter omfattende protester og aksjoner utover på 1970-tallet, der beboere, studenter og arkitekter gjorde felles sak, ble planene skrinlagt.
[rediger] Industri
Bakklandet har gjennom mye av Trondheims historie vært et industriområde. Alt i middelalderen lå det et teglverk på Bakklandet. Tegl herfra er trolig brukt i Erkebispegården. Fra 1860-åra ble teglverket utvida og modernisert. I 1890 ble verket reorganisert som Trondhjems Aktieteglverk. Ved århundreskiftet dekte teglverket et område på 70 mål, og tegl fra Bakklandet hadde ry for høg kvalitet. I dag står produksjonshallen igjen, omgjort til leiligheter.
Bakklandet har også vært et sentralt område for båtbygging i Trondheim. Allerede på 1600-tallet ble det reparert båter på Bakklandet. Trondhjems Skibsværft ble oppretta i 1779 og Nordre Verft i 1830. I 1843 ble Fabrikken ved Nidelven anlagt på Øvre Bakklandet med jernstøperi, skipsverft og mekanisk industri. Her ble dampskipene «Nidelven» og «Indherred» bygd i 1850-åra, og landets første norskbygde lokomotiv «Thrønderen» til Størenbanen. I 1872 ble fabrikken sammen med Trolla Brug omdanna til Trondhjems Mekaniske Verksted. Etter at dette hadde flytta til sine nye lokaler på Bakkestranda, overtok Trondhjems Jernindustri lokalene. Her foregikk produksjon av nettinggjerder og spiker til fabrikken flytta til Lade i 1967. Ørens Mekaniske Verksted ble anlagt på 1880-tallet.
I 1703 ble en reperbane anlagt på Bakkestranda. Denne ble gjennom et par århundrer gradvis utvida, og var før nedleggelsen i 1925 nesten 200 m lang. Bygningene ble seinere brukt som butikker - «basarene på Bakke» – men ble revet i 1967. Ellers står mye av industri- og verftshallene på Bakklandet igjen, og er i dag i bruk for andre formål.
