Trøndelag
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Trøndelag (Midt-Norge) | |
![]() |
|
Trøndelagenes fylkesvåpen | |
Basisdata: | |
Landsdel i: | Norge |
Administrasjonssenter: | Trondheim |
Fylker: | Sør- og Nord-Trøndelag |
Kommuner: | 49 |
Areal: | 41 260 km² |
Befolkning: | |
Innbyggere (2005): | 398 710 |
Tetthet: | 9,66 pers/km² |
Geografi: | |
Høyeste punkt: | Storskrymten 1 985 moh. |
Lengste elv: | Namsen 210 km |
Største øy: | Hitra 680 km² |
Informasjon: | |
Hjemmesider: | ntfk.no stfk.no trøndelag.com |
![]() |
|
Trøndelags beliggenhet |
Trøndelag er en region i Norge, og består av fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
Navnet Trøndelag, norrønt Þróndalog – trøndernes lovområde, var allerede brukt i sagatiden. Þrónd(h)eimr, som er norrønt for trøndernes hjem, ble også brukt i sagatiden om bygdene rundt Trondheimsfjorden. Første ledd er folkenavnet þróndr, trønder, som kan ha sammenheng med verbet þroásk, vokse, og skulle dermed bety de sterke, fruktbare.
Trøndelag blir ofte feilaktig omtalt som Midt-Norge på grunn av den sentrale geografiske plasseringen, men i administrativ betyding inkluderes også Møre og Romsdal i denne betegnelsen.
En person fra Trøndelag (eller Trøndelagene i enkelte fora) kalles en trønder. Regionens største by og uoffisielle hovedstad er Trondheim i Sør-Trøndelag; dette var også det samlede Norges første reelle hovedstad. De lokale dialektene i Trøndelag er meget særegne og lett gjenkjennelige; de karakteriseres blant annet av kutting av de fleste vokalendelser – såkalt apokope.
Innhold |
[rediger] Historie
Arkeologiske undersøkelser tyder på at regionen har vært befolket i tusenvis av år, med en forbausende tidlig grad av organisering. I den tidlige jernalderen var Trøndelag delt inn i en rekke småkongedømmer, kalt fylkninger av norrønt fylki (folk). De forskjellige fylkningene hadde et felles lovverk, og var styrt av en tidlig forløper for dagens parlamenter, det såkalte tinget.
Hovedtinget i Trøndelag var Frostatinget, kalt slik fordi det hadde sete på Logtun på Frosta i dagens Nord-Trøndelag. Navnet på dette tidlige rettsfellesskapet lever videre gjennom dagens Frostating lagmannsrett, domsstolen med ansvar for Midt-Norge.
I perioden etter Håkon Grjotgardsson (838–900) ble Trøndelag kontrollert av de mektige Ladejarlene. Fra sitt sete på Lade i det østlige Trondheim var de en sentral maktfaktor i datidens politiske landskap frem til ca. 1030.
Ladejarlenes ætt ble ledet av:
- Håkon Grjotgardsson, den første ladejarl.
- Sigurd Håkonsson, drept av Harald Gråfell.
- Håkon Sigurdsson. Han sammensvor seg med danskekongen Harald Blåtann mot Harald Gråfell, og ble siden jarl av Norge under mer eller mindre proforma dansk styre.
- Eirik Håkonsson. Sammen med sin bror, Svein, tjente han som visekonge av Norge under danskekongen Svein Tjugeskjegg fra 1000 til 1012.
- Håkon Eiriksson. Tok over som visekong av Norge fra 1012 til 1015 under fortsatt dansk styre.

I 1658 ble Trøndelag avgitt til Sverige sammen med Møre og Bohuslän som en følge av Freden i Roskilde, og var underlagt styret til Karl X Gustav av Sverige, frem til Danmark-Norge gjenerobret regionen to år senere.
Skjønt det svenske styret var kortvarig skulle det vise seg å stor betydning for den langsiktige utviklingen av Trøndelag. 2 000 menn helt ned i 15-årsalderen ble tvangsvervet til den svenske hæren, og sendt for å kjempe i svenskekongens kriger mot Polen og Brandenburg.
Kong Karl X Gustav fryktet at trønderne skulle gjøre opprør mot den svenske okkupasjonen, og fant det derfor betimelig å holde en stor del av de stridbare mennene borte fra sine hjem. Det var bare rundt en tredjedel av de tjenestegjørende mennene som noensinne vendte tilbake hjem; noen av dem ble tvunget til å bosette seg i datidens svenskkontrollerte Estland, med bakgrunn i den eldgamle tankegangen om splitt og hersk.
En betydelig andel av de trønderske mennene tjenestegjorde allerede før Freden i Roskilde i den dansk-norske hæren, så resultatet av den svenske tvangsvervingen var at Trøndelag omtrent ble tømt for arbeidsdyktige menn. Konsekvensene ble skrekkelige for den trønderske befolkningen; få av gårdene hadde nok folk til å gjennomføre høstingen, og hungersnød rammet flere steder. Hundrevis av mennesker sultet til døde, og langt flere ble rammet av sykdom.
Det tok mange år før Trøndelag igjen kunne reise seg fra tapene, og blant enkelte trønderske historikere er dette kjent som det trønderske folkemordet. 8251920019
I løpet av den såkalte store nordiske krig ble Trøndelag på ny utsatt for et svensk angrep, da 10 000 tropper under Carl Gustaf Armfeldt vinteren 1718–1719 angrep Trondheim. Angrepet endte i et kraftig nederlag for svenskene, men også store tap for den norske siden. Kristiansten festning
Trøndelag gikk i den dansk-norske perioden under den administrative betegnelsen Trondhjems amt, men ble i 1804 delt opp i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag amt.
[rediger] Kultur
Regionens offisielle scene er Trøndelag Teater, beliggende i Trondheim, i tillegg oppføres det hvert år en rekke tradisjonelle frifluftsteatre, eller spel mange steder i Trøndelag. Det mest kjente spelet holdes på Stiklestad i Verdal, der Spelet om Heilag Olav har blitt fremført hvert år siden 1954. Dette skildrer Olav Haraldsons siste dager.
Trøndelagsområdet er viden kjent for sin tradisjonelle hjemmebrenningskultur, og den tilknyttede drikken karsk. Regionens «nasjonalrett» er sodd, en klar suppe med kjøttboller, poteter, gulrot og fårekjøtt. Skjenning er tradisjonelt tilbehør, og er et tynt flatbrød som har den ene siden smurt med en skinnende blanding av honning og sukker. Navnet kommer av verbet «å skinne»; skinne – skjenne (trøndersk) – skjenning. Dette nytes med tradisjonelt E.C. Dahls ingefærøl eller E.C. Dahls pils og Throndheims aquevitt.
[rediger] Musikk
Musikalsk står Trøndelag i en særklasse i Norge, og en rekke kjente utøvere av jazzmusikk kommer herfra. Mest kjent er nok likevel regionen for sine lokale rockeband, ofte under betegnelsen trønderrock. Et særtrekk ved trønderske band er at de i mange tilfeller synger på sin lokale dialekt innenfor et tradisjonelt rammeverk av rock, fremfor å synge på engelsk.
Kjente rockeartister fra Trøndelag inkluderer:
- Prudence - tidlig rockeband fra Namsos som var forbilder for mange av de senere norske rockeartistene.
- Åge Aleksandersen - sanger i Prudence som ble langt mer kjent for sin solokarriere.
- Terje Tysland - gitarist i Prudence, som fulgte Åge Aleksandersens eksempel
- DDE - Namsosgruppe og Norges mestselgende band nasjonalt sett.
- Dum Dum Boys - sentralt rockeband fra Trondheim med vidtstrekkende innflytelse.
- Askil Holm - Namsosmusiker med vellykket band- og solokarriere.
- Nullskattesnylterne - punkband fra Namsos.
- Hopalong Knut - Skapunkband fra Hommelvik/Trondheim
- John Doe - Landskjent band med fotfeste i Trondheim.
Det finnes en rekke større og mindre rockfestivaler i Trøndelag, blant dem er Namsos rockfestival, Råttistock, Risrock og Steinkjerfestivalen
I 2005 ga det norske Kulturdepartementet støtte til opprettelsen av et nasjonalt kultursenter for rock, Rock City. Kultursenteret skal være et samarbeid mellom Namsos og Trondheim, og inkluderer bl.a. opprettelsen av et nasjonalt rockemuseum.
[rediger] Transport
- Mellom Oslo og Trondheim ligger to jernbanelinjer: Dovrebanen og Rørosbanen.
- Nord for Trondheim går Nordlandsbanen til Bodø.
- Fra Stjørdal til Sverige går Meråkerbanen.
- Lokaltog mellom Trondheim, Trondheim lufthavn, Værnes og Steinkjer går hver time.
- Hovedflyplassen i Trøndelag er Trondheim lufthavn, Værnes, en internasjonal lufthavn lokalisert like over grensen til Stjørdal kommune.
- Regionale flyplasser finnes i Namsos, Røros, Rørvik og Ørland.
- Bilferger og hurtigbåter går i skytteltrafikk mellom en rekke ruter langs kysten og i fjordene.
- Hurtigruta stopper i Trondheim og Rørvik.
- E6 går fra sør til nord i regionen, og passerer gjennom de fleste større byene.
- E14 starter i Stjørdal og går til Sundsvall i Sverige.
- E39 starter sør for Trondheim og går sørvest til Møre og Romsdal.
- Riksvei 17 starter nord for Steinkjer og går langs kysten nordover til Bodø.
- Riksvei 3 sørover gjennom Østerdalen starter i Rennebu.