Ballista
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ballistaen (latin, fra gresk ballistēs, fra ballein «å kaste») er et kraftig våpen som ligner en gigantisk armbrøst til å skyte tunge piler enkeltvis eller i grupper.
Romerske ballistaer skjøt store steiner. Ballistaen i middelalderen skjøt bolter, og er antatt å ha inspirert den europeiske armbrøsten, selv om den kinesiske armbrøsten fra det 5.århundret også kan ha vært en faktor i utviklingen av disse våpnene og de boltkastende ballistaene.
En ballistas arm er av tre, hver støttet ved å bli spent inn mot midten av et stort rep. Repene (en per arm) er fjørene i ballistaen. Repene er lagt av dyresener. Når buearmene er spent bakover, strekker de repene. Skruer trekker buestrengen bakover.
Ballistaen var et svært presist våpen, men på bekostning av rekkevidde. De lette boltene kunne ikke få den store gjennombruddskraften som steinene til onagere, trebucheter eller katapulter, disse kunne være så tunge som 90-135 kg.
Den presise formen til ballistaene var en triumf av antikk ingeniørkunst og matematikk. De overlevende manualene gir oss nøyaktige mål og kalkulasjoner for bygging av ballistaer av hvilken som helst størrelse.
Første gang en med sikkerhet vet at ballistaer ble brukt, var i Syrakus, Italia, rundt 400 f.Kr.
Den ble videreutviklet i middelalderen. Katapulten var en videreføring av ballistaen.
