Beleiringen av Charleston
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Beleiringen av Charleston | |
| Konflikt: den amerikanske uavhengighetskrigen | |
| {{{underskrift}}} | |
|---|---|
| Dato: | 29. mars–12. mai 1780 |
| Sted: | Charleston, South Carolina |
| Resultat: | Britisk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
 USA |
 Storbritannia |
| Kommandanter | |
| Benjamin Lincoln |
Henry Clinton Marriot Arbuthnot |
| Styrke | |
| 5000 | 14 000 |
| Tap | |
| 92 døde 148 sårede 4650 tatt til fange |
76 døde 189 sårede |
| {{{notater}}}
|
|
| Den amerikanske uavhengighetskrigen |
|---|
| Boston – Canada – New York og New Jersey – Saratoga – Philadelphia – Vestfronten – Sullivan-ekspedisjonen – Sørfronten – Marine |
| Sørfronten |
|---|
| Williamsburg – Great Bridge – Moore's Creek Bridge – Risbåtene – Alligator Bridge - Beaufort – Kettle Creek – Briar Creek – Stono Ferry – Savannah – Charleston – Waxhaw - Camden – Kings Mountain – Cowpens – Guilford Court House – Hobkirk's Hill – Eutaw Springs – Yorktown |
Beleiringen av Charleston er et av de viktigste slagene som fant sted mot slutten av den amerikanske uavhengighetskrigen hvor britene hadde flyttet sitt fokus mot de sørlige koloniene. Fra 1777 til 1778 hadde britene betydelig suksess, hovedsakelig i staten Georgia og beleiringen av Savannah. Antallet slag som ble vunnet av britene i 1779 økte kraftig året etter da de feide gjennom South og North Carolina.
Den britiske regjeringen sendte Henry Clinton for å lede en komibnert militær– og marine–ekspedisjon sørover etter at de ikke lyktes i å få overtaket i nord i 1779. Han evakuerte Newport, Rhode Island, 25. oktober og forlot New York med den tyske general Wilhelm von Knyphausen. I desember seilte han med 8500 menn for å slutte seg til Marc Prevost i Savannah. Charles Cornwallis slo følge med ham, og senere sluttet Francis Rawdon-Hastings seg til ham slik at styrken var på totalt 14 000 menn. Clinton marsjerte mot Charleston og avskar byen for unnsetning, og etter en lang beleiring tvang han den amerikanske generalen Benjamin Lincoln til å overgi seg den 12. mai. Tapet av byen og dens 5000 soldater var et alvorlig slag mot den amerikanske sak. Den tilsynelatende underkastelsen til South Carolina fulgte. I juni reiste Clinton tilbake til New York City og etterlot Cornwallis med kommandoen, med instruksjoner om å også kue North Carolina.
