Bramwell Booth
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bramwell Booth (født 8. mars 1856, død 16. juni 1929) var William Booth og Catherine Booths sønn. Han ble utpekt av sin far William Booth til å bli Frelsesarmeens andre general og verdensleder.
Han het egentlig William Bramwell Booth og var født i Halifax i Yorkshire i England som den eldste sønnen, av åtte barn, til William Booth og Catherine Booth. Han jobbet fulltid sammen med sin far i 1874 og var med da Frelsesarmeen ble startet i 1878.
I 1881 beordret general William Booth sin sønn til «Chief of the Staff of The Salvation Army» på norsk ofte oversatt med Internasjonal sjefssekretær. Denne tittelen hadde Bramwell helt til sin fars død i da han i farens testamente ble utpekt til den nye generalen.
Bramwell Booth ble gift med Florence Soper i 1882. Han gav ut flere bøker bl.a. Echoes and Memories og These Fifty Years.
I november 1928 ba Frelsesarmeens høye råd generalen om å gå av pga sviktende helse. Bramwell Booth nektet dette. Frelsesarmeens høye råd valgte da en ny general Edward Higgins som da var Bramwell Booths Internasjonal sjefssekretær. Bramwell Booth stevnet Frelsesarmeens høye råd for retten pga dette, men i 1929 tapte han denne rettssaken. Etter dette gikk frelsesarmeens generaler av ved pensjonsalder eller pga sykdom. Evangeline Booth etterfulgte Edward Higgins som frelsesarmeens fjerde general.
