England
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| England England |
|
 |
 |
| Flagg | Riksvåpen |
| Nasjonalt motto: Dieu et mon droit (fransk: Gud og min rett) |
|
 |
|
| Offisielt språk: | Engelsk (de facto) |
| Hovedstad: | London |
| Areal: Totalt |
130 395 km² |
| Befolkning: Totalt (2001) Tetthet |
49 138 831 376,85/km² |
| Valuta: | Britisk pund (GBP) |
| Tidssone: | UTC +0/+1 (sommertid) |
| Nasjonalsang: | God Save the Queen (de facto) |
| Toppnivådomene: | .uk |
England er den største, mest folkerike og tettest befolkede av de fire nasjonene som utgjør Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. England opptar den sørøstlige delen av Storbritannia, og grenser direkte mot Wales og Skottland.
Navnet England kommer fra anglerne, et av flere germanske folk som kom til øya i 5. og 6. århundre. Området var på den tiden delt i flere riker, hvorav de syv som i fellesskap omtales som Heptarkiet var de viktigste. Samlingen til ett rike fant sted i 8. og 9. århundre, og regnes som fullført under Alfred den store (regjerte 871–899).
England styres direkte av det britiske parlamentet, og har lenge vært det politiske sentrum i Storbritannia. Englands hovedstad, London, er også hele Storbritannias hovedstad. Mot slutten av det 20. århundre begynte en prosess mot økt regionalt selvstyre i Skottland og Wales, med blant annet opprettelse av regionale parlamenter.
[rediger] Administrativ inndeling
Historisk sett utgjør grevskapene (counties) det regionale nivået i England. Disse utviklet seg fra gamle politiske enheter fra før Englands samling, slik som kongerikene Sussex og Kent, eller fra middelalderlige enheter som hertugdømmene Lancashire og Cornwall. Mange grevskap hadde en grevskapsby (county town), og fikk navn etter denne (f.eks. Nottinghamshire etter Nottingham).
Etter den industrielle revolusjon med påfølgende urbanisering ble det et stadig større sprik mellom de gamle grevskapsgrensene og bosettingsmønsteret, og det har vært nødvendig med en rekke justeringer og lokalforvaltningsreformer. Den siste reformen på 1990-tallet har gitt en inndeling i mer funksjonelle metropolitan counties sentrert rundt større byer (som f.eks. Greater Manchester). I tillegg til de 6 metropolitan counties er områder uten et større sentralsted inndelt i 34 non-metropolitan eller shire counties. De gamle grevskapene er beholdt som seremonielle grevskap.
Grevskapene - både metropolitan og non-metropolitan - er igjen delt i distrikter (metropolitan districts og non-metropolitan districts). En helt ny forvaltningsenhet fra 1990-tallet er de 41 unitary authorities. Det er distrikter som har fått samme administrative status som grevskaper.
På det laveste nivået i lokalforvaltningen finner en de verdslige sognene (civil parishes). Disse finnes likevel ikke overalt. London og flere andre byer har ikke verdslige sogn.
England har også fått en helt ny inndeling på et høyere nivå enn grevskapene, i og med de ni regionene. Disse har ikke folkevalgte forsamlinger som grevskapene, men koordinerer visse lokalforvaltningsfunksjoner over større områder. Regionene er også valgkretser for valg til Europaparlamentet. Et unntak er regionen Stor-London (Greater London), som både har en egen folkevalgt forsamling (Greater London Authority) og en direktevalgt ordfører (Mayor of London). De 32 London boroughs og Corporation of London utgjør lokalnivået i hovedstadsregionen.
