Buktaling
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buktaling, buktale, buktalerkunst eller buktaleri er kunsten å snakke uten å bevege leppene, særlig å opptre for et publikum med en dokke og snakke på en måte slik at publikum tror det er dokka som snakker og dermed skape en illusjon av liv i dokka. En person som kan snakke uten synlig bevegelse av munnen, kalles en buktaler. Talen lages med talemusklene mens en holder leppene i ro, samtidig som en puster ut. Teknikken har fra slutten av 1800-tallet særlig vært brukt som underholdning i varietéforestillinger, men også på sirkus. I nyere tid har enkelte buktalere opptrådt både på film, i fjernsyn og i stand up-show.
En buktaler kan også kalles ventrilokvist etter det latinske ventriloquus. Verbet er å buktale.
To norske buktalere er tekstforfatteren og standup-artisten Yann-Robert Henriksen og forfatteren og kulturarbeideren Herman Berthelsen.
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Kort om buktaling
- Buktalerteknikken (på engelsk)
- Buktalermuseet Vent Haven Museum (på engelsk)
- Den norske buktaleren Yann-Robert Henriksen
- Den svenske buktaleren John Houdi (på svensk)
- Kristne buktalere i USA (på engelsk)
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
