Fjernsyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fjernsynsapparat fra 1950-tallet

«Fjernsyn» har flere betydninger.

«TV» har flere betydninger.

Fjernsyn er et telekommunikasjonssystem for å overføre levende bilder med lyd over avstand. Fjernsyn kalles som regel for TV i dagligtale, en forkortelse for televisjon. Selve apparatet som mottar fjernsynssignaler og omdanner dem til bilde og lyd kalles også for fjernsyn (egentlig fjernsynsapparat eller televisjonsapparat).

Det første halvmekaniske analoge systemet ble demonstrert i februar 1924 av John Logie Baird. Et helt elektronisk system ble demonstrert av Philo Taylor Farnsworth høsten 1927.

Fjernsynet som medium er annerledes enn for eksempel en avis eller et magasin. Det er et elektronisk, visuelt medium med lyd som kan overføre direktesendinger. Dette gjør at man som tilskuer blir et vitne til det som presenteres. Fjernsynet er også et massemedium som gjør at store mengder mennesker kan erfare noe samtidig, både via hørsel og syn.

[rediger] Fjernsynets historie

Antenne for mottak av TV-signaler

TV ble ikke funnet opp av en person men av mange forskere som jobbet innen flere felt. Sporene etter TVen opprinnelse kan taes tilbake så langt som til oppdagelsen av fotografiet. All praktiske Tvsystemer er sentrerte rundt det å scanne et bilde for så å sende det og reversere scannprosessen. Den siste enheten, TVen, lager en illusjon av det som er blitt scannnet.

Elektromagnetiske teknikker ble oppfunnet fra 1900 til 1920 tallet. John Logie Baird gav verden den første demonstrasjonen av et TV-system som overførte levende bilder i gråtoner 26. januar 1926 i sitt laboratorium og bygde et komplett eksperimentelt system for kringkasting av TV-signaler. Han demonstrerte også det første farge-TV-systemet.

Komplette TV-systemer baserte seg på oppfinnelsene av Philo Taylor Farnsworth, Vladimir Zworykin og andre som laget et passende system for massedistribuering av levende bilder. Philo Taylor Farnsworth gav verdens første offentlige demonstrasjon av et helelektronisk TV-system 25. august 1934.

Regelmessige TV-sendinger ble startet i USA, Storbritannia, Tyskland,Franrike og Sovjetunionen før andre verdenskrig. Det første TV-systemet med vanlig oppløsningsstandard (240 linjer eller mer) ble laget i England i 1936. Regelmessige sendinger startet i USA i 1946, og det ble vanlig blant amerikanere rundt 1950.

Fjernsyn ble straks populært og mange land omfavnet den nye teknologien.

[rediger] Fjernsynshistorie i Norge

Kringkastingsloven fra 1933 var fremsynt og beskrev ikke bare overføringer av lyd (radio), men også kringkasting av bilde. Uten debatt gav dette NRK ansvaret for utbyggingen av fjernsynet etterhvert som teknikken på området utviklet seg. I Norge startet prøvesendinger med fjernsyn i 1954, og NRKs fjernsynskanal åpnet offisielt først seks år senere, i 1960.

Mange av de etablerte programformatene og -typene fra radio ble overført direkte til fjernsynet. Man hadde også mange idealer fra franske, amerikanske og britiske modeller.

Frem til høyreregieringen i 1981 omgjorde dette, var NRK (som statlig allmennkringkaster) den eneste aktøren på det norske fjernsynsmarkedet, selv om enkelte områder på Østlandet også kunne ta inn svensk fjernsyn.

Etter dereguleringen ble NRKs kringkastingsmonopol i noen grad utfordret. Lokale tv-aktører og satellittkanaler fikk anledning til å sende på kabelnett. I 1988 ble TVNorge og TV3 som de første norskspråklige satellittkanalene tilgjengelige via kabelnettet.

Først i 1992 fikk NRK reell konkurranse om fjernsynsseerne, da TV 2 ble etablert som den første og hittil eneste privateide fjernsynskanal med godt utbygd sendenett. Dette ble mulig etter at Stortinget i 1990 vedtok å åpne for en kommersiell aktør på det åpne bakkenettet.

[rediger] Fjernsynet i Norge i dag

Norske kringkastingsstrukturen mindre særegen enn hva den norske avisstrukturen er. Kringkastingssektoren, inklusive både radio og fjernsyn, har vært preget av begrensinger i tilgangen til frekvensressurser. Kringkastingen i Norge ble i mye større grad sett som et statlig ansvar, og ble strengere regulert enn pressen.

I takt med at man har fått et økt tilbud, har tiden man bruker på fjernsynstitting økt, mens radiolyttingen har gått noe ned.

To fjernsynskanaler har tilgang til et så godt utbygd distribusjonsnett at de kan kalles rikskanaler, NRK og TV2. To andre kanaler har distribusjon til rundt halvparten av befolkningen, NRK 2 og TV Norge. TV3 når også frem til mange av husstandene, men blir bare distribuert via satellitt, kabel og IPTV.

[rediger] Tidslinje

1920 - De første kringkastingssendingene i USA.
1931 - RCAs første prøvesending for fjernsyn, New York.
1933 - NRK blir opprettet og får «radiomonopol».
1936 - BBCs første fjernsynssending, London.
1939 - BBC starter prøvesendinger.
1953 - Oscar-utdelingen blir vist på amerikanske fjernsynsskjermer for første gang.
1954 - Reklamefinansiert fjernsynsproduksjon, ITA, London.
1954 - NRKs første prøvesending for fjernsyn i Oslo.
1960 - NRKs første offisielle fjernsynssending skjer 20. august, Oslo.
1962 - Telstar, verdens første kommunikasjonssatellitt. Satellittfjernsyn.
1969 - Direktesendt fjernsynsoverføring fra månedlandingen til romskipet Apollo 11.
1972 - NRKs første sending med fargefjernsyn.
1975 - NRK starter regulære fargesendinger.
1981 - MTV starter musikksendinger i USA.
1983 - NRK starter prøvesendinger med Tekst-tv.
1985 - Ble det lov å ha privat satelittmottaker i Norge
1987 - Nytt regionalt radio- og fjernsynssenter for NRK i Trondheim.
1988 - NRK blir omgjort til stiftelse.
1990 - TVNorge og TV3 sender kommersielt fjernsyn over kabel.
1990 - TV 2 får konsesjon til å etablere og drive riksdekkende, reklamefinansiert allmennfjernsyn.
1992 - TV 2 starter sendinger i Bergen.
1996 - NRK2 starter sendinger. Blir omgjort til aksjeselskap.

[rediger] TV i Norge

Se Liste over norske TV-kanaler

Primært finnes det fem norske kanaler basert på to økonomiske modeller. Allmennkringkasting og markedsstyrt TV.

NRK - allmennkringkasting
NRK 2 - allmennkringkasting
TV 2 - allmennkringkasting/markedsstyrt
TV 3 - markedsstyrt
TV Norge - markedsstyrt

[rediger] Distribuering i Norge

I Norge brukes det flere måter å distribuere fjernsyn på:

[rediger] Teknikk

[rediger] Elementer i fjernsyn

De enkelte elmentene i et TV-system er:

En bildekilde
En lydkilde
En sender som sender tv-signal (video og lyd) over et distribusjonsnett
En mottaker som tar i mot lyd og bilde og eventuelt avkoder dette
En skjem som kan vise bilde
En lydenhet som en forandre elektriske signaler til lydbølger

[rediger] Lyd

Lydkilden er en mikrofon og avspilles gjennom en høyttaler. Det finnes en rekke måter å spille den av avhengig av teknikk eller opptaksmåte.

[rediger] Bilde

Bildekilden taes opp gjennom et videokamera og avspilles gjennom en skjerm.

[rediger] LCD

Se utdypende artikkel om LCD

Liquid crystal display (LCD) (norsk: flytende-krystall-skjerm) er en tynn, flat skjerm bestående av et panel oppstilt foran en lyskilde eller reflektor. LCD-skjermer uten baklys forbruker lite elektrisk effekt, og egner seg godt i batteridrevne elektroniske enheter. Med baklys bruker de mindre strøm enn det tradisjonelle bilderøret. Uforsiktig behandling kan lett føre til at enkeltpiksler blir ødelagt, og disse kalles døde piksler.

[rediger] Bilderør

Se utdypende artikkel om Bilderør

Her dannes bildet ved at en kontinuerlig stråle av elektroner, som skapes og styres i «traktens» smale ende, «sveiper» frem og tilbake over skjermen. Skjermens innside er belagt med et stoff som lyser opp når det elektronstrålen treffer. Ved å variere strålens intensitet, skapes mørke og lyse partier forskjellige steder i bildefeltet.

[rediger] Plasmaskjerm

Se utdypende artikkel om Plasmaskjerm

En plasmaskjerm er en skjerm der hver piksel består av 3 små lysrør; et rødt, et grønt og et blått. Plasmaskjermer har ingenting å gjøre med LCD-skjermer, selv om begge er flatskjermer. Plasmaskjermen har fått navnet sitt fra lysrørets virkemåte: den ioniserte strømførende gassen i et lysrør kalles nemlig et plasma.

[rediger] OLED

Se utdypende artikkel om OLED

OLED, eller organisk lysdiode, er en variant av lysdioder der det øverste laget er organisk, altså en karbonforbindelse. Organiske lysdioder kan produseres billig som en slags flat film, noe som gjør dem særs godt egnet til bruk i skjermer. Vanlige lysdioder kan også brukes i skjermer, men bare i ekstremt store skjermer, for eksempel på sportsarenaer. Et piksel av en OLED-skjerm består av tre organiske lysdioder, en rød, en grønn og en blå, eventuelt bare en farge.

[rediger] Distribusjonsmåter

[rediger] Bakkenett

Se utdypende artikler om digitalt og analogt bakkenett

Et bakkenett for fjernsyn kringkaster signaler fra antenner plassert på fjelltopper, i høye master og i andre hensiktsmessige posisjoner. Mens et anlogt nett har begrenset kapasitet og i tillegg til fjernsynskanaler bare overfører tekst-tv, kan digitalt nett overføre tilleggsinnhold som radiokanaler, elektronisk programguide og «supertekst-TV» med tekst, lyd og bilde.

[rediger] Kabel-TV

Se utdypende artikkel om Kabel-TV

Kabel-TV er en betegnelse på TV-signaler over en kabel i bakken. Dette kan gjerne være en koaksialkabel laget av kobber. Signalet kan distribueres i både analog og digital form over kabel-TV.

[rediger] IPTV

Se utdypende artikkel om IPTV

Internet Protocol Television - IPTV - er et system hvor man sender og mottar TV over Internett. Dette krever stor båndbredde og man trenger derfor IP-basert bredbånd for å få tjenesten. For å unngå forsinkelser og uklart bilde/lyd, bør gjerne båndbredden være minst 15-20 Mbit inn. Siden man sender over Internett er sendingene 100 % digitale, og IPTV er derfor digital-TV.

[rediger] Satellitt-TV

Se utdypende artikkel om Satellitt-TV

Satellitt tv er analoge eller digitale TV-sendinger over en kommunikasjonssatellitt som mottas med en parabolantenne sammen med en mottakerboks.

[rediger] Standarder

██ NTSC

██ PAL eller planlagt overgang til PAL

██ SECAM

██ ingen informasjon

Det finnes tre fargekodesystem brukt i det tradisjonelle TV-kringkastningsystemer i store deler av verden. I Norge bruker vi PAL.

[rediger] Innhold

TV-kanalenes innhold deles opp i segmenter, ofte kalt programmer. Ofte er disse programmene serier med lik form, figur og estetikk, men med nytt innhold.

Kommersielle kanaler har segmenter med TV-reklamer mellom programmene. Dette kalles TV-reklame og er for mange kanaler en viktig del av finanisieringen.

[rediger] TV-programmer

Se utdypende artikkel om TV-programmer

Hovedsakelig kan man dele TV-programmer i re: Informasjon, underholdning og faksjon.

[rediger] Informasjon

Informasjonsprogrammer dekker i praksis ulike opplysnigsorienterte stofftyper. Begrepet er upresist men brukes for å understreke at det er fakta. Nyhetsprogrammer er grunnfundamentet i informasjonsstoffet.

[rediger] Underholdning

Underholdning har to hovedbetydninger: forsørge, støtte og underholde, muntre, more. Den danske medieforskeren MIchael Bruun Andersen finner to grunnformer for underholdning i media: tribuneunderholdning og narrativ underholdning.

Amerikansk tv lånte i starten former fra eldre medium som radio og utviklet fire fire rendyrket underholdningsjangre. Av disse har det kommet nye typer gjennom hybirdisering mellom sjangrene innen underholdning og informasjon.

Tribuneunderholdning:

Narrativ underholdning:

Føljetonger
- Såpeopera
- Sitcom

Serier

[rediger] Faksjon

Faksjon er en blanding av fakta og fiksjon. I 1997 laget NRK en en dramatisering av Kunt Hamsuns liv. En serie i seks episoder. Selv om programmet ikke tok utgangspunkt i virkelige hendelser ble de rekonstruerte. Sjangeren kan ha to innfallsvinkler: fakta som ble reopplevd og fiksjon som bruker fakta som utgangspunkt for en setting.

Fiktiv Dokumentar
Virkelighetsdrama
- Reality-TV

[rediger] Tv-reklame

Se utdypende artikkel om TV-reklame

Se utdypende artikkel om reklame

TV-reklame er reklame produsert spesielt for TV-mediet. Med det kan man mene all for for betalt tv. Dette kan være i 3 former for tvreklame. For mange kommersielle TV-kanaler er reklame den viktigste inntektskilden.

[rediger] Sosiale aspekter

Det er mange sosiale aspekter ved TV. TV tittingen har forandret verden. Med tven inntog gikk vi inn i et mediesamfunn hvor verden blir knyttet sammen av bilder og medieuttrykk.

[rediger] Påståtte farer

Parallelt med utviklingen av TVens utvikling og påvirkningen i familier og menneskers liv. setter et økende antall forskere, foreldre og andre om det ukritiserte aksepten av mediet. For eksempel var Sverige det første landet som forbød all reklame rettet mot barn i 1991.

Flere bøker og rapporter har rapportert av TVen kan ha skyld i økt vold blant seere. I et nylig studie (Februar, 2006) publisert i The journal Media Psychology, volume 8, nummer 1, side 25-37, demonstrerte forskerne at hjerneaktiviteten rundt områder som kan knyttes til økt hjerteslag aktivering av flight sensor i hjernen.

En langtidstudie i New Zealand med 1000 innvolverte mennesker demonstrerte at "fjernsynstitting i barndommen kan knyttes opp med dårlig skolering. Med andre ord ble barna som tittet TV mindre skikket til å fullføre skole og universitet.