Carl Ben Eielson
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Benjamin Eielson (født 1897, død 9. november 1929) var en amerikansk flypioner, bushpilot og oppdager. Han ble født i Hatton, Nord-Dakota, til en norsk innvandrerfamilie.
Under første verdenskrig ble han utdannet til militærflyver, men kom ikke til fronten i Europa før krigen var over. Etter krigens slutt startet han sammen med venner Hatton Aero Club og med et utrangert krigsfly, en Jenny, turnerte han Midtvesten med «Barnstorming». Han begynte jusstudier i Washington, DC i 1921, men de ble snart avbrutt, og han begynte å jobbe som lærer på en ungdomsskole i Fairbanks, Alaska.
I februar 1924 fløy han Alaskas første luftpostrute fra Fairbanks til MacGrath, en fire timers tur som tok 21 dager med hundespann. I 1926 fløy han luftpost i Florida, og ble senere samme år engasjert av den australske polarforskeren Hubert Wilkins som pilot. Sammen skulle de fly fra Point Barrow, Alaska, til Spitsbergen. Hensikten var å se om det fantes land mellom Alaska og Nordpolen.
De gjorde to mislykkete forsøk i 1926 og 1927, og i 1928 klarte de det. 21. april 1928 landet de ved radiostasjonen i Barentsburg etter et fire døgns ufrivillig opphold på Daudmannsodden. I den antarktiske sommer 1928–1929 var han med på kartlegging av land på den Antarktiske halvøy. Hvalkokeriet «Hektoria» ble brukt som base. I juni 1929 ledet han det nystartede Alaskan Airways i Fairbanks.
Eielsen omkom 9. november 1929, under en redningsaksjon for et skip som var fastfrosset nord for Beringstredet. I 1928 hadde han fått Norsk Aero Klubs gullmedalje; Eielson er også hedret flere steder i USA, blant annet bærer flybasen i Fairbanks hans navn. I Endicott Mountains heter en fjelltopp «Mount Eielson». I 1958 fikk han sitt navn i National Aviation Hall of Fame i Ohio, der alle amerikanske flypionerer minnes.
Eielson er gravlagt i hjembyen Hatton, hvor hans barndomshjem er et museum med memorabilia fra hans liv.