Caspar Wessel
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Caspar Wessel (født 8. juni 1745 i Vestby i Akershus, død 25. mars 1818 i København) var en dansk-norsk matematiker.
Etter avsluttede gymnasstudier ved katedralskolen i Christiania flyttet han i 1763 til Danmark for videre studier (Norge hadde dengang ikke noe eget universitet), og avla der juridisk embedseksamen i 1778. Fra 1794 arbeidet han som landmåler, og ble i 1798 kongelig inspektør for landmåling.
Den matematiske siden ved landmåling førte ham til å utforske en geometrisk tolking av komplekse tall, og han leverte i 1797 en grunnleggende avhandling: Om directionens analytiske betegning Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab, publisert i 1799. Siden avhandlingen var skrevet på dansk, forble resultatene relativt ukjente, og Jean Robert Argand og Carl Friedrich Gauss kom senere, uavhengig av Wessel, frem til de samme metodene. I dag regnes imidlertid Wessel som opphavsmann til ideen om å representere komplekse tall som punkter i et koordinatsystem med den reelle delen av tallet på den ene aksen og den imaginære delen på den andre.
I 1815 mottok han Dannebrogordenen som anerkjennelse for sitt bidrag til Danmarks landmåling. 75 år senere ble hans banebrytende resultat gjenoppdaget.
Caspar var en yngre bror av forfatteren Johan Herman Wessel
[rediger] Litteratur
- Johansen, Nils Voje (2000) «Caspar Wessel - Norges første matematiker» – Forskningspolitikk, nr. 2.
[rediger] Eksterne lenker
- O'Connor, John J., og Edmund F. Robertson. «Caspar Wessel». MacTutor History of Mathematics archive
