Cerium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Cerium (fra asteroiden Ceres), metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ce. Atomnummeret er 58, atomvekt (u):140,1. Smeltepunkt: 799°C, kokepunkt:3426°C. Valens: +3 eller +4

Cerium er et bløtt, duktilt, stålgrått metall med heksagonal eller kubisk krystallstruktur. Metallet er noe hardere enn bly og er blant de mest vanlige av de sjeldne-jordartsmetaller fra gruppe IIIb av det periodiske system.

I kaldt vann oksiderer det relativt sakte, mens oksidasjonsprosessen går raskere i varmt vann. Det angripes både av alkaliske løsninger og syrer. Cerium brenner med en klar flamme og danner da ceriumoksid. Dette oksidet blir hvitglødende under oppvarming og brukes da i mantler i lamper (Welsbach mantler).

Legeringer med cerium og jern brukes som flint i sigarettennere. Små partikler av denne legeringen antennes i kontakt med luft når de skrapes vekk fra overflaten av flint-materialet.

Cerium fremstilles ved elektrolyse av ceriumklorid eller ved reduksjon av et fluorid bestående av kalsium og cerium.

Metallet ble oppdaget i 1803 i oksidet Ceria, av M. H. Klaproth, J. J. Berzelius og Wilhelm Hisinger. Det ble oppkalt etter asterioden Ceres, som hadde blitt oppdaget 2 år tidligere. C. G. Mosander og Friedrich Wöhler klarte å fremstille metallet i uren form omtrent 30 år senere. Det ble framstilt i tilnærmet ren form i 1875 av W. F. Hillebrand og T. H. Norton.