Chateau Neuf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Chateau Neuf er tilholdssted for Det Norske Studentersamfund. Bygningen sto ferdig i 1971 og ble innviet i 1973, etter at Studentersamfundet hadde ført en omflakkende tilværelse siden 1918.

Navnet betyr fritt oversatt "Det nye slott", men har en underforstått betydning. Studentersamfundets orden heter Hans Majestet Den Gyldne Gris' Orden med H M Grisen som høyeste beskytter. Ordet «Neuf» (uttales «nøff») henspiller på ordenen, men uttrykker samtidig tilfredshet med at Samfundet omsider hadde fått sitt eget, nye tilholdssted.

[rediger] Forløpere

Studentersamfundet fikk sitt første permanente møtested i Universitetsgata 26 i 1861, i en bygning reist for formålet etter tegninger av den svenske arkitekten Victor Emil Langlet, som også tegnet Stortingsbygningen. Samfundet og dets bygning spilte en vesentlig rolle som debattforum, ikke minst i årene omkring unionsoppløsningen. Våren 1905 var møtene i Studentersamfundet med talere som Fridtjof Nansen og Georg Stang viktige for opinionsdannelsen, og bidro vesentlig til den politiske samlingen som førte til unionsbruddet.

Bygningen og møtesalen ble etter hvert alt for liten, og det ble lenge diskutert å skaffe større lokaler. I 1918 ble bygningen solgt for å skaffe midler til et nybygg, men i mellomkrigstiden lyktes det aldri å realisere planen. Studentersamfundet holdt lenge til på forskjellige steder rundt omkring i Oslo; Uranienborgveien 11, Dovrehallen og Den Gamle Logen.

Studentersamfundet ble rett før krigen tilbudt Den Gamle Logen som gave fra Oslo kommune. Dette skulle opp i kommunestyret 9. april 1940, men ble naturlig nok utsatt på grunn av tyskernes invasjon av Danmark og Norge. Under krigsårene ble en rekke av studentene og lærerne ved Universitetet deportert. Etter krigen ble det Norske Studentersamfund igjen tilbudt lokaler i Den Gamle Logen, men bygningens dårlige forfatning gjorde at Studentersamfundet ikke våget å overta dem ^{[trenger referanse]}.

[rediger] Nye byggeplaner

Under Studentersamfundets storhetstid på 1950-tallet ble det bestemt at man skulle samle inn penger til et eget bygg for studentene. På denne tid hadde man kontorer i Uranienborgveien 11, mens lørdagsmøtene ble holdt i Dovrehallen i Storgata. I 1953 ble det, etter initiativ fra blant andre Jan P. Syse, nedsatt en Huskomité som skulle planlegge finansieringen av et nytt studentenes hus. Et av tiltakene som ble iverksatt for å skaffe penger, var UKA (forløperen til STUDiO – Studentfestivalen i Oslo). Det viste seg imidlertid at det var lite å tjene på selve UKA. Derimot var lotteriinntektene i tilknytning til UKA en god inntektskilde ^{[trenger referanse]}.

En rekke alternativer til plassering av studenthuset var oppe til diskusjon, men i 1960 ble det klart at tomten i Slemdalsveien var den best egnede, ettersom Universitetet på denne tiden hadde planer om å bygge nedover mot dagens «Friggfeltet». Universitetet ombestemte seg senere, og Chateau Neuf kom derfor til å bli liggende litt avsides i forhold til brukerne. Dette visste man imidlertid ikke i 1963, da grunnsteinen til Chateau Neuf ble nedlagt under Studentersamfundets 150-årsjubileum av C.J. Hambro. Bygningen ble tegnet av arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto. Etter mange års arbeid stod huset klart i 1971, og i 1973 ble det offisielt åpnet.

[rediger] Bygget i bruk

Chateau Neuf var etter arkitektenes og huskomiteens planer tenkt å skulle være et palass for samfunnsdebatter og akademisk diskusjon, og bygningen ble utformet med dette mål for øyet. Storsalen var lokalet for de store lørdagsmøtene, mens man i Lillesalen, på Teaterscenen og i Biblioteket skulle avholde mindre debatter og foredrag. I det som i dag er kontorgangene i 3. og 4. etasje, var det åpne ganger hvor lys utenfra skinte ned i de mindre foredragssalene. Her var det kun utplassert sittegrupper, og meningen var at man her skulle ha sosialt samvær og uformelle møter, mens man gjennom glassveggene kunne se ned på dem som foretrakk å debattere eller høre på foredrag. Chateau Neuf fungerte imidlertid aldri slik som det opprinnelig var tenkt. For å realisere prosjektet måtte Studentersamfundet påta seg stor gjeld, noe som førte til at Storsalen nesten umiddelbart ble leid ut til kommersiell teatervirksomhet for å betjene lånene ^{[trenger referanse]}.

Det viste seg at heller ikke dette var nok for å bedre økonomien, og ettersom Universitetet hadde behov for lokaler, leide man ut gangene i 3. og 4. etasje til Universitetet, som bygget dem om til kontorer. Studentersamfundet drev på denne tiden sin aktivitet i kjelleren og i BokCaféen.

Studentersamfundet solgte Chateau Neuf til Universitetet i Oslo våren 1998, og den er gjennom en fristasjonsavtale med Universitetet stilt vederlagsfritt til studentforeningenes disposisjon. Det Norske Studentersamfund forvalter bygningen.

I dag er aktiviteten i Studentersamfundet voksende og engasjementet upåklagelig ^{[trenger referanse]}. Et stort antall studentforeninger holder til i huset, og Det Norske Studentersamfund skal gradvis overta fullstendig drift av Storsalen. Pr 2006 ivaretas den tekniske driften av Storsalen av Thalia Teater AS.