Fridtjof Nansen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den. |
| Nobels fredspris 1922 |
Fridtjof Wedel-Jarlsberg Nansen (født 10. oktober 1861 i Aker kommune, død 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum) var en norsk polarfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig.
Innhold |
[rediger] Privatmann
Fridtjof Nansen ble født 10. oktober 1861 på Store Frøen gard i Vestre Aker rett utenfor Kristiania (Oslo). Faren hans var sakfører Baldur Frithjof Nansen, moren Adelaide Johanne Thekla Isidore, datter av major og baron Christian Frederik Vilhelm Wedel-Jarlsberg. Han hadde seks halvsøsken og en bror. Nansen gikk på skole i Kristiania og interesserte seg allerede her for naturfagene. Etter skolegangen ønsket han å bli offiser i marinen, men etter råd fra faren begynte han i stedet å studere zoologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania i perioden 1880-1881. I 1882 hadde han sin første ekspedisjon til Grønlandsisen.
Fridtjof Nansen giftet seg 11. august 1889 med konsertsangerinnen Eva Sars. Hun døde 9. desember 1907. Sammen hadde de fem barn. Nansen giftet seg på nytt i 1919 med Sigrun Munthe.
Han døde 68 år gammel 13. mai 1930 og ble bisatt på nasjonaldagen 17. mai. Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Urnen ble satt ned i hagen ved hans hjem Polhøgda ved Lysaker i Bærum. Fra 1958 er Polhøgda en forskningsstiftelse som driver forsking knyttet til Nansens arbeidsfelt gjennom Fridtjof Nansens Institutt.
[rediger] Fagmann
[rediger] Zoolog og oseanograf
Nansen utdannet seg innenfor medisin og biologi i Bergen, og ble konservator ved Bergen museum i 1882 der han sorterte havprøver av planter og dyr fra en nordatlanterhavsekspedisjon. Under dette arbeidet bestemte han seg for å spesialisere seg i nerveanatomi, i første rekke hos laverestående virveldyr som leddorm, slimål og lansettfisk.
Høsten 1885 ble Nansen ferdig med sin første avhandling, «Bidrag til Myzostomernes Anatomi og Histologi». I 1886 fulgte avhandlingen «Foreløbig Meddelelse om Undersøgelser over Centralnervesystemets histologiske bygning hos Ascidiene samt hos Myxine Glutinosa», som var et forarbeid til hans doktoravhandling «The structure and combination of the histological elements of the central nervous system».[1]
Nansen var professor i zoologi 1897–1908 og i oseanografi 1908–1930 ved Det Kongelige Frederiks Universitet (senere kjent som Universitetet i Oslo).
[rediger] På ski over Grønland
I 1888 foretok Nansen sammen med Otto Sverdrup, Samuel Balto, Olaf Dietrichson, Ole Nielsen Ravna og Kristian Kristiansen Trana den første dokumenterte kryssingen av Grønland.
På grunn av isforholdene lyktes det ikke å komme i land da ekspedisjonen ankom til Grønlands østkyst med selfangerskuta «Jason»; de drev i flere døgn på et isflak sørover langs kysten. Etter å ha kommet inn til land, rodde og seilte de i to små båter i tolv døgn nordover langs østkysten. På ski forlot de Umivik 15. august 1888, og de ankom til Ameralikfjorden på vestkysten 29. september 1888.
[rediger] Kryssingen av Polhavet med «Fram»
Da det ble funnet drivved av sibirske treslag ved Svalbard mente Nansen at det kunne bety at det fantes en havsstrøm under isdekket. Fra 1893 ledet Nansen en ekspedisjon med den spesialbygde polarskuta «Fram». Den forlot Norge fra Vardø, seilte østover langs nordkysten av Sibir til 133° 37' grader øst der skuta frøs fast i isen og ble drevet med over Polhavet i tre år.
[rediger] På ski mot Nordpolen
Etter to overvintringer i «Fram» forlot Nansen og Hjalmar Johansen 14. mars 1895 skipet for å gå mot Nordpolen på ski og med hundespann. 7. april snudde de på 86° 14' nordlig bredde, da de fant ut at de ikke ville rekke å gå til Nordpolen og tilbake i løpet av den korte arktiske sommeren. 86° 14' var Nansens egen måling, senere er dette korrigert til 86° 04'. Det var uansett det nordligste punkt det var registrert noe menneske hadde vært. Tilbaketuren ble også svært strabisiøs, og Nansen og Johansen overvintret i et selvbygd vinterkvarter på Frans Josefs land. De overlevde på tran, hvalross-spekk og isbjørnkjøtt. Sommeren 1896 fortsatte de, delvis over land og delvis i en selvbygd kajakk. En gang holdt det på å gå galt: kajakken drev fra land mens de var i land på en øy. Nansen vrengte da av seg klærne og la på svøm ut i isvannet og fikk berget kajakken. På Kapp Flora, lenger sør på Frans Josef Land, møtte de en britisk ekspedisjon under ledelse av Frederick George Jackson. Da Jackson og Nansen tilfeldig møttes på Kapp Flora, utbrøt briten: «Doctor Nansen, I presume». Nansen og Johansen fikk skyss med den britiske ekspedisjonen til Nord-Norge, og de ankom til Vardø 13. juli 1896. Én uke senere ankom «Fram» under ledelse av Otto Sverdrup til Skjervøy og de kunne gjenforenes i Tromsø. Deretter fulgte en triumfferd langs hele kysten til Oslo der de overalt ble feiret som nasjonalhelter.
[rediger] Politiker
Nansen deltok aktivt i uavhengigsprosessen i 1905, og var opprinnelig en markert republikaner, sammen med personligheter som Bjørnstjerne Bjørnson og Arne Garborg. Etter diskusjoner, særlig med Sigurd Ibsen endret disse tre standpunkt til å støtte et kongehus med den danske prins Carl, utfra en tenkning om at dette ville kunne skape nærmere bånd til England. Nansen deltok aktivt på monarkistenes side i valgkampen før folkeavstemningen høsten 1905.
Nansen ble utnevnt til Norges første ambassadør i London 1906-08, og ble en nær venn av kong Edvard VII av Storbritannia. Nansen oppnådde å få britiske garantier for norsk territoriell suverenitet.
Folkeforbundets høykommissær for flyktninger, i hvilken egenskap han utstedte de såkalte Nansenpassene. I 1915 blir han, til tross for sitt arbeid for nedrusting, president i Norges forsvarsforening, NFF. Nansen fikk Nobels fredspris i 1922 og er opphav til Nansenmedaljen. Frem mot sin død brukte han sitt navn til blant annet arbeidet mot hungersnød i Sovjetunionen.
Som en motkraft til Arbeiderpartiets stadige vekst, ble Nansen lansert som en mulig statsministerkandidat i en bred borgerlig samlingsregjering, men dette forsøket falt sammen. I 1925 deltok han i stiftelsen av Fedrelandslaget.
Fridtjof Nansen var også en aktiv riksmålsmann.
[rediger] Hedersbevisninger
Nansen mottok en rekke norske og utenlandske utmerkelser i tillegg til Nobels Fredspris. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1889, fikk storkorset av samme orden i 1896 og storkorset med kjede i 1925. Blant hans mange utenlandske ordener var Dannebrogordenen, den britiske Viktoriaordenen og den franske Æreslegionen. Han var æresdoktor ved flere utenlandske universiteter, og medlem av en rekke akademier og selskaper, inkludert Det Norske Videnskaps-Akademi og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Norge. Etter hans død ble den store samlingen av ordener han etterlot seg skjenket til Universitetes Myntkabinett, nå Myntkabinettet ved Kulturhistorisk museum, hvor den fremdeles er en av de viktigste samlingene.
[rediger] Arven etter Nansen
- Utenom de norske kongene er Fridtjof Nansen den person som er avbildet på flest norske frimerker (13 stk.). I tillegg er han avbildet på en lang rekke utenlandske frimerker.
- Fridtjof Nansen var avbildet på den blå norske femkroneseddelen som ble utgitt 1955–1963[2] og på den blå tikroneseddelen som ble utgitt 1972–1984[3]
- Hovedskipet i Fridtjof Nansen-klassen er oppkalt etter Nansen.
- Fridtjof Nansen er avbildet under vignetten «Real Norwegian» på haleflaten på en av Norwegian Air Shuttles Boeing 737-300[4]
[rediger] Litteratur
- Roland Huntford: Fridtjof Nansen. Mennesket bak myten Oslo . (1996)
- Berit Tolleshaug: Fridtjof Nansen: en norsk helt i en gresk tragedie?. Pax, (2001)
- Einar-Arne Drivenes og Harald Dag Jølle (red.): Norsk Polarhistorie Gyldendal. (2004) ISBN 82-05-32654-1
[rediger] Referanser
- ^ Norsk Naturarv. Årets forsker 2005: Fridtjof Nansen. Besøkt 6. januar 2007.
- ^ Norges Bank. Seddelutgave IV.
- ^ Norges Bank. Seddelutgave V.
- ^ LN-KKF på airliners.net .
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Galleri
 Fridtjof Nansen |
 Nansen på kjelke over isen |
 Nansen i Bergen havn på vei nordover |
|
 Nansen sto modell for Werenskiolds tegninger av Olav Tryggvasson til Heimskringla. |
