Childerik III

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Merovingernes dynasti

Frankernes konge Konger av Neustria Konger av Austrasia Pharamond 410–426 Clodio 426–447 Merovech 447–458 Childerik I 458–481 Klodvig I 481–511   Childebert I 511–558   Klotar I 511–561   Clodomer 511–524   Teoderik I 511–534     Teodebert I 534–548     Teodebald I 548–555 Klotar I 558–561   Charibert I 561–567   Chilperik I 561–584     Klotar II 584–629   Guntram 561–592     Childebert II 592–595     Teoderik II 595–613     Sigibert II 613   Sigibert I 561–575     Childebert II 575–595     Teodebert II 595–612     Teoderik II 612–613     Sigibert II 613 Klotar II 613–629   Dagobert I 623–629 Dagobert I 629–639   Charibert II 629–632     Chilperik 632   Klodvig II 639–658     Klotar III 658–673     Teoderik III 673     Childerik II 673–675     Teoderik III 675–691   Sigibert III 634–656      Childebert den adopterte      656–661     Klotar III 661–662      Childerik II 662–675      Klodvig III 675–676      Dagobert II 676–679 Teoderik III 679–691 Klodvig IV 691–695 Childebert III 695–711 Dagobert III 711–715 Chilperik II 715–720   Klotar IV 717–720 Teoderik IV 721–737 Childerik III 743–751

Childerik III (døde rundt 754), kalt enten idioten eller spøkelseskongen, var frankernes siste merovingerkonge.

Tronen hadde vært tom i syv år da rikshovmesterne, Karloman og Pipin den yngre, bestemte seg i 743 for å anerkjenne Childerik som konge. Hans forbindelse med merovingerfamilien er ikke kjent. Han kan ha vært sønn til Chilperik II.

Han deltok ikke i det offentlige liv, dette ble utført som før, av rikshovmestrene. Karloman trakk seg tilbake til et kloster i 747, og Pipin bestemte seg for å ta tronen selv. Pipin sendte brev til pave Sakarias og spurte om tittelen konge tilhørte den som utøvet makten eller den med kongelig nedstamming. Paven svarte at den reelle makten også skulle ha den kongelige tittelen.

Childerik ble avsatt og hodet hans ble barbert, deposit et detonsit, i 751 på ordre fra Sakarias sin etterfølger, pave Stefan III, fordi, ifølge Einhard, quia non erat utilis, «han var ikke til nytte». Hans lange hår var symbolet til hans dynasti og dermed de kongelige rettighetene (noen sa magiske krefter). Ved å klippe det, fratok de ham alle hans kongelige forbindelser. I 752 ble han og hans sønn Teoderik plassert i klosteret Saint-Bertin, selv om noen sier at han ble plassert i Saint-Omer og Teoderik i Saint-Wandrille. Han døde rundt fire år senere.

Under karolingerne, fikk han dårlig omtale. Han ble kalt rex falsus, en falsk konge, til tross for at det var Pipin som satte ham på tronen.

[rediger] Litteratur

• Junghans, W. Die Geschichte der fränkischen Konige Childerich und Clodovech (Göttingen, 1857).
• Chiflet, J.J. Anastasis Childerici I Francorum regis (Antwerp, 1655).
• Cochet, J.B.D. Le Tombeau de Childeric I, roi des Francs (Paris, 1859).
• Lavisse, E. Histoire de France, tome ii. (Paris, 1903).
• Wallace-Hadrill, J.M., translator, 1960. The Fourth Book of the Chronicle of Fredegar with its Continuations Connecticut: Greenwood Press.
• Wallace-Hadrill, J.M. The Long-Haired Kings. London, 1962.
• Einhard. Annales Regni Francorum.

Forgjenger:  Teoderik IV (interregnum)

Frankernes konge (743–751)

Etterfølger:  Pipin