Christian X av Danmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Christian X Konge av Danmark

Regjeringstid:	14. mai 1912- 20. april 1947
Valgspråk:	Min Gud, mit land, min ære
Født:	26. september 1870, Charlottenlund slott
Død:	20. april 1947, Amalienborg slott i København
Foreldre:	Frederik VIII og dronning Louise
Ektefelle(r):	Alexandrine av Mecklenburg-Schwerin
Barn:	Frederik IX (1899-1972) Knud (1900-1976)

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.

Christian X (tidligere på norsk Kristian X) var en dansk konge av slekten Glücksburg (Lyksborg) 1912-1947. Valgspråk: Min Gud, mitt land, min ære. Han var bror av kong Haakon VII av Norge.

Christian 10. var eldste sønn av Frederik 8. og dronning Louise, født den 26. september 1870 på Charlottenlund Slott. Han er konge fra 1912-1947 etter sin fars, Frederik 8.s død i Hamborg. Han gifter seg i 1898 i Cannes med Alexandrine av Mecklenburg-Schwerin, datter av storhertug Fridrich Franz III og storfyrstinne Anastasia Mikhailovna av Russland. De får sønnene Frederik (Frederik 9.) den 11. mars 1899 og Knud den 27. juli 1900.

Christian 10. var en høy, myndig offiserstype, alvorlig og pliktopfyllende. Med sin militære fremtoning var han meget lik sin farfar, Christian 9. Han ble student i 1889, som den første danske konge. Han tok en offisersutdannelse i livgarden, deretter tjenestegjorde han ved forskjellige regimenter. Han ble utnevnt til generalmajor i 1908 og ble kronprins i 1906, da hans far, Frederik 8., ble konge.

Ved første verdenskrigs utbrudd i 1914 går Christian 10. sammen med sin regjering inn for at Danmark skal føre en nøytralitetspolitikk. Han deltar den 18.-19. desember 1914 i det såkalte "trekongermøte" i Malmö med kong Haakon VII av Norge (Christians bror) og kong Gustav 5. av Sverige (Christians mors fetter) for å drøfte de nordiske landenenes nøytralitet. Det lykkes kongen og hans regjering å holde Danmark utenfor den første verdenskrig, bl.a. ved å minelegge den danske kysten i 1914.

Da den nye grunnloven av 1915 gav kvinner (og "tyende") stemmerett, arrangerte Dansk Kvindesamfund et opptog med ca. 20.000 deltagere, som gikk til kongen for å takke ham. Kongen uttalte bl.a. følgende: "På et sted kan kvinderne ikke undværes, og det er i hjemmene. Her kan kvindens indflydelse ikke erstattes, thi gennem barnets kærlighed til hjemmet vækkes kærligheden til vort fælles hjem, Danmark".

Da første verdenskrig i 1918 ender med tysk nederlag, oppstår muligheten for å få Sønderjylland gjenforent med Danmark. Kongens ønske er, at den nye grensen skal gå ved Slien (ty:Schlee), men ved folkeavstemningen den 14. mars 1920 stemmer et flertall i Mellemslesvig (no:Midre Slesvig) for å forbli tysk. En del nasjonalister mente at grensen i hvert fall burde ha gått syd for den tradisjonelt danske byen, Flensborg (ty: Flensburg). I selve Flensburg var det flertall for dansk tilhørighet, men i hele den sørligste delen av Syd-Slesvig var det 75% av innbyggerne som hadde stemt for tysk tilhørighet. Rigsdagen var splittet. Den radikale regjering under C. Th. Zahle var imot å innlemme Flensburg. Etterhvert viser stemmegivningen at 70 er for og 70 i mot. Det får kongen til å sparke Zahle-regjeringen. Istedet innsetter han en ny, under ledelse av kongens advokat Otto Liebe. Dette oppfattes av mange som grunnlovsstridig og fagbevegelsen, LO, beslutter å gå til generalstreik, mens andre grupper krever republikken innført. Påskedagen, den 4. april 1920, bøyer kongen seg for presset, og sparker Liebe og utnevner et forretningsministerium, et direktorat, som får i oppgave å utskrive folketingsvalg. Kuppet gjør Christian 10. temmelig upopulær i en periode, men med tiden går det i glemmeboken. Ved gjenforeningen med (Nord-Slesvig) blir Christian 10. atter det nasjonale samlingspunkt, da han den 10. juli 1920 rider over grensen ved Taps på en hvit hest og deretter møter sønderjyllandere på Dybbøl og sydslesvigene ved Kruså.

Etter Nazi-Tysklands besettelse av Danmark den 9. april 1940 blir kongen igjen hele nasjonens samlingspunkt. Han oppfordrer danskene til å opptre verdig ovenfor tyskerne. I motsetning til Norge som ble okkupert og ble forlatt av konge og regjering, valgte kong Christian X, å forbli i Danmark med sine landsmenn i denne vanskelige tiden. Kongen, det daværende største symbolet på danskhet, fortsatte med sine daglige rideturer i København, til tyskernes store ergrelse. I forbindelse med kongens 72-års fødselsdag inntrer en alvorlig krise i det "dansk-tyske forhold". Hitler sender et lykkeønsketelegram til kongen, som han lakonisk besvarer med ”Min bedste tak”. Hitler blir rasende, og det ender med, at tyskerne stiller krav om en mer tyskvennlig regjering under ledelse av daværende utenriksminister Eric Scavenius. Fra dansk side var man nødt til at akseptere dette for at unngå en total tysk overtagelse av landet. Men allerede i 1943 overtar den tyske besettelsesmakten fullstendig kontroll av Danmark. Etter at kong Christian 10. er kommet til skade ved et fall fra hesten, overtar kronprins Frederik forhandlingene. Om kvelden den 4. mai 1945 kommer befrielsesbudskapet over BBC, og dagen etter holdt kongen en radiotale til det danske folk. Den 9. mai talte han til rigsdagen. Der siterte han citerer Grundtvigs strofer ”Guds fred med dem, der bløde af dybe hjertesår”, græder den gamle konge og hele Danmark med ham. Christian 10. dør den 20. april 1947 på Amalienborg. Han gravlegges i Glücksborgernes kapel i Roskilde Domkirke. Han etterfølges av sin sønn Frederik 9.