Cividale
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cividale (Cividale del Friuli) er en by med ca. 11 000 innbyggere i Nordøst-Italia, i Udine fylke i regionen Friuli-Venezia Giulia, 17 km ØNØ for byen Udine, ved elven Natisone. Byen er både et industri- og et landsbrukssentrum, og er særlig kjent for sine byggverk fra tidlig og høy middelalder, spesielt det såkalte «tempietto»; et langobardisk hoffkapell fra det 8. årh.; et av Italias mest omdiskuterte middelalderbyggverk, undersøkt bl.a. av Ejnar Dyggve og Hjalmar Torp. Byens sentrumsplan bærer ennå preg av den opprinnelige romerske byplan, med cardo og decumanus, som krysser hverandre ved Domplassen, Piazza del Duomo.
[rediger] Historie
Byen ble grunnlagt av Gaius Julius Cæsar omkring år 50 f.Kr., og fikk navnet Forum Iulii, som gjenspeiles i områdenavnet Friuli. I år 568 eller 569 ble den erobret av langobardene, som her grunnla sitt første hertugdømme. I 610 ble den plyndret, brent og rasert av avarerne; dette bevirket endringer i gatemønsteret, og nye hus ble reist hvor det kunne falle seg. Historikeren Paulus Diaconus ble født her i år 730; hans beretning Historia Langobardorum er et viktig kildeskrift fra tidlig middelalder. I 776 ble byen erobret av frankerne under ledelse av Karl den store. I 1419 kom byen under republikken Venezia; i 1813 under Østerrike, og i 1866 ble den forenet med kongedømmet Italia.
