Clodius Albinus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Clodius Albinus. Mynten Saeculum Frugiferum, trolig Ba`al Hammon, en fønikisk gud som ble tilbedt Nord-Afrika, der Clodius kom fra.

Decimus Clodius Albinus (c. 150 - 19. februar, 197) var en romersk keiser, utvalgt av legionene i Britannia og Spania, etter drapet på Pertinax. Hans maktovertakelse er sett på som et tronran.

Albinus kom fra en aristokratisk familie fra provinsen i Nord-Afrika, og var guvernør i Britannia i 192.

Etter at Pertinax ble myrdet, la pretorianer-prefekten Aemilius Laetus og hans menn, som sto bak ranet, tronen frem for salg. Den ble kjøpt av den velstående senatoren Didius Julianus, men en rekke opprør blant troppene i provinsene betydde at den neste keiseren var langt fra fastsatt.

I borgerkrigen som fulgte, var Albinus til å begynne med alliert med Septimus Severus, som hadde tatt Roma, og godtok tilttelen Cæsar han fikk fra ham. Albinus forble herskeren over store deler av det vestlige riket med støtte fra tre britiske legioner og en i Spania. De to kom i konflikt etter at Severus drpte Pescennius Niger i den østlige delen av riket. Severus sendte snikmordere for å drepe ham.

Våren 196 erklærte Albinus seg som keiser (Imperator Caesar Decimus Clodius Septimus Albinus Augustus), seilte fra Britannia til Gallia med store deler av den britiske garnisonen. Han slo Severus' legat, Virius Lupus, og klarte å legge krav på de militære ressursene i Gallia.

I februar 197 møtte Albinus Severus' hær i slaget ved Lugdunum. Etter en storslått kamp, med 150 000 tropper på hver side, ble Albinus slått og drept.

Albinus hadde strippet Storbritannia for alle tilstedeværende soldater, noe som betydde at Severus- nye administrasjon måtte bekjemte flere opprør, inkludert de av maeataene