Colchester (England)
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Denne artikkelen omhandler byen Colchester i England. For andre betydninger, se Colchester.
| Colchester | |
| Status: | By (town) |
| Befolkning: | ? (-) |
| Distrikt: | Colchester |
| Administrativt grevskap: | Essex |
| Seremonielt grevskap: | Essex |
 |
|
Colchester er en by i Essex, England. Den er Storbritannias eldste dokumenterte by, med en historie som går tilbake til romersk tid. Den er administrasjonssenter i distriktet Colchester. Befolkningstallet i distriktet er ca. 160 000 (2004).
Byen ligger omkring 86 km øst for London, med direkte forbindelse til hovedstaden med jernbane (ca. 47 minutter med tog) og motorveiene A12/M25. Universitetet i Essex ligger nær Colchester, ved landsbyen Wivenhoe.
Innhold |
[rediger] Historie
Den eldste kjente bosetningen på stedet var en keltisk landsby fra omkring 3000 år tilbake. På tiden for den romerske erobringen av Britannia het den Camulodunon, «Camulos' festning». Dette ble latinisert til Camulodunum.
[rediger] Romersk tid
En romersk militærforlening ble etablert kort etter invasjonen, som den første permanente romerske befestning i Britannia. Da den romerske grensen ble flyttet nordover i ca. 49 ble Colchester en colonia under navnet Colonia Claudia Cictircensis. Den fungerte som den første romerske administrasjonsby i provinsen, inntil administrasjonen ble flyttet til London.
Et stort tempel viet keiser Claudius ble bygget i 44. Dette ble ødelagt i 61 under Boadiceas opprør. Det ble startet omfattende produksjon av tegl i området, og flere vingårder ble anlagt. Flere romerske mosaikker er funnet i og rundt byen. Mye av de romerske bymurene står fremdeles, og byen har den største bevarte romerske byport i Storbritannia. I muren kan man også se hvordan det i middalalderen ble gjort tilpasninger til den nye tidens behov, slik at murene har blitt stående som en illustrasjon på byen lange historie.
[rediger] Middelalderen
Det viktigste landemerke fra middelalderen er Colchester slott, som ble bygget av normannerne i det 11. århundre over et romersk tempel. Det ligger helt i sentrum, bare et minutts gange fra hovedgaten, og er omgitt av en park.
Et benediktinerkloster viet Johannes Døperen, gjerne kjent som Colchester Abbey, sto i byen inntil oppløsningen av klostrene under reformasjonen. I 1539 ble den siste abbeden henrettet, og klosteret ble revet. Alt som er bevart er porten og en liten kirke med tretårn som var bygget for legarbeiderne i klosteret. Det finnes også åtte andre middelalderkirker (normanniske) innenfor murene.
Det er også ruiner av et annet kloster, St. Botolfs priori, opprettet på samme tid som Colchester Abbey. Omkring år 1200 gikk det over til Augustins regel, og ble moderkloster for alle augustinerklostre i Storbritannia. Kirken som nå står på stedet er fra viktoriansk tid.
Byen fikk sitt første kongelige charter i 1189 av Richard Løvehjerte. Dette ble utstedt i Dover mens kongen var på vei ut av landet. Senere har flere andre chartere blitt utstedt, blant annet et fra Henrik V fra 1413 som er utstilt i slottsmuseet.
[rediger] Borgerkrigen
Under den engelske borgerkrig i 1648 var Colchester stort sett på parlamentarianernes side. En stor styrke fra rojalisthæren, under Sir Charles Lucas og Sir George Lyle, marsjerte inn i byen, forfulgt av en parlamentarianerhær ledet av Sir Thomas Fairfax. Byen ble beleiret i elleve måneder, og innbyggerne måtte til slutt spise vokslys og støvler for å overleve. Da rojalistene overga seg sommeren 1649 ble Lucas og Lisle skutt på slottet. Et monument er reist på stedet, og legenden sier at det aldri vil vokse gress der; praktisk nok er stedet nå lagt under asfalt.
[rediger] Colchesterjordskjelvet
Omkring kl. 9.20 på morgenen 22. april 1884 ble Colchester rammet av et jordskjelv. Byen lå i episenteret for Storbritannias mest ødeleggende skjelv, som er beregnet til å ha ligget på 5,2 på Richters skala. Mer enn 1200 bygninger ble ødelagt eller skadet i Colchester og omegn.
