Croylandkrøniken
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Croylandkrøniken (stundom stavet Crowlandkrøniken) er en viktig, men ikke alltid pålitelig kilde for engelsk middelalderhistorie, spesielt for slutten av 1400-tallet. Manusskriftet ble nedskrevet på benediktinerklosteret Croyland Abbey i Lincolnshire, England, fra og til fra år 655 og til år 1486. Den første forfatteren var en 'Ingulph' eller 'Ingulf' av Croyland.
Verket betraktes som en hovedkilde for Rosekrigene, og kongedømmene til Henrik VI, Edvard IV og Rikard III av England.
Den delen som dekker årene 1459-1486 ble skrevet i april 1486, det vil si etter at Henry Tudor ble Henrik VII av England, av en som hadde tilgang til informasjon fra Rikard IIIs hoff. Forfatteren er blitt beskrevet som en doktor av kirkeretten (eller kanonisk rett) og et medlem av Edvard IVs råd. Noen historikere mener det kan ha vært John Russell, biskop av Lincoln, som var Richards kansler i størstedelen av dennes regjering (inntil kong Rikard avsatte ham den 24. juli 1485), men som nå ønsket smigre den nye kongen, Henrik. Andre historikere har derimot trukket slutningen at skriftet ble forfattet av en ukjent munk ved Crowland som har redigert en verdslig kilde.
I årenes løp har det vært forvirring mellom den «andre» og «tredje» kontinatorere [1], og den «fjerde» kontinatorens påstand om ikke å kjenne til hvem den tredje var. Det er faktisk den andre kontinatoren, som dekket perioden 1459-1486, som hevdet å skrive i april 1486, og denne delen ender med ekteskapet mellom Henrik VII av England og Elizabeth av York, og det opprøret som fulgte. Denne datoen knyttes til en bevart kopi av Titulus Regius i teksten og man vet at Russell var i Crowland i april 1486.
