Cyanobakterier
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Cyanobakterier | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Cyanobacteria |
| Norsk(e) navn: | cyanobakterier, blågrønne alger |
| Hører til: | bakterier, liv |
| Antall arter: | ca. 1500 |
| Habitat: | vann og fuktige steder |
| Utbredelse: | hele verden |
| Delgrupper: |
cyanobakterienes taksonomi er for øyeblikket under utredning |
Cyanobakterier, også kjent som blågrønne alger, stamer fra det greske ordet κυανοs, som betyr blå. Cyanobakterier er egentlig bakterier, selv om de blir kalt alger. Cyanobakterier får sin energi gjennom fotosyntese. Som alle andre bakterier har cyanobakterier ingen cellekjerne. Fotosyntesen er knyttet til selve cellemembranen.
Cyanobacteria omfatter ca 150 slekter med 1500 arter. De lever i ferskvann, brakkvann, saltvann, i og på jord og på fuktige klipper. Noen trives til og med i varme kilder med temperatur opptil 75 grader Celsius, andre lever i klippesprekker i ørkener, men andre igjen finnes i arktisk klima. Hovedmengden av blågrønnalger finnes imidlertid i ferskvann. Det finnes både planktoniske og fastsittende former av bakterien. Nå blir Cyanobakteriene regnet som den mest utbredte og viktigst bakteriegruppen på jorden. Man tror man har funnet Cyanobacteria-fossiler som spores tilbake 3,8 milliarder år, men dette er omstridt.
