Dúnedain
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dùnedain var i Midgard, i J.R.R. Tolkiens fiktive verden, en del av folket som kom fra Numènor etter øyas fall. Disse bosatte seg stort sett nord for Gondor og landene i sør. Arnor var landet de bodde i.
Dùnedain lever lenge siden de er direkte etterkommere av Elendil og derfor har de beholdt noe av livslengden. Det var ikke uvanlig at de ble over 200 år. Etter en lang og utmattende krig med Heksekongen av Angmar ble mange av Dùnedain drept. Senere kom en pest som også drepte mange. Rundt slutten av det tredje tideverv var det bare noen få som fortsatt var i live og disse var ofte menn som oppholdt seg i skogene og gikk rundt som vandringsmenn, men også på evig jakt etter Saurons tjenere. Dùnedain er egentlig alle etterkommere av kongen i Arnor, Elendil. En av disse er Aragorn, sønn av Arathorn som senere skulle bli konge over Gondor og Arnor, etter ringkrigen som endte med Saurons fall. Under ham ble landene like store som de en gang hadde vært. Andre av Dùnedain som er nevnt i Ringenes Herre er: Halbarad (som døde utenfor svartporten), Arathorn, som ble drept av et troll (mens han ennå var ung, etter Dùnedains livsmål).