Der Untergang
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Der Untergang Det tredje rikes siste dager Orig. Der Untergang |
|
Nasjonalitet: | Tyskland |
Språk: | Tysk |
Sjanger: | Drama/Krig |
Regissør: | Oliver Hirschbiegel |
Produsent: | Bernd Eichinger |
Manus: | Bernd Eichinger |
Medvirkende: | Bruno Ganz som Hitler Alexandra Lara som Traudl Junge Juliane Köhler som Eva Braun Corinna Harfouch som M Goebbels Ulrich Matthes som J Goebbels Ulrich Noethen som Himmler |
Musikk: | Stephan Zacharias |
Sjeffotograf: | Rainer Klausmann |
Filmselskap: | Constantin Film |
Filmformat: | 1,85:1 |
Utgitt: | 16. september 2004 (Tyskland) 18. september 2005 (Norge) |
Lengde: | ca 150 min |
Internet Movie Database Filmportal |
Der Untergang er en tysk film som ble lansert i september 2004. I Norge hadde den premiere under tittelen Der Untergang - det tredje rikes siste dager. Handlingen foregår i Hitlers førerbunker i Berlin og dramatiserer Det tredje rikes siste dager. Manus er skrevet av Bernd Eichinger, filmen er regissert av Oliver Hirschbiegel og basert på en bok av historikeren Joachim Fests bok om Hitlers siste dager, deler av Albert Speers memoarer og erindringer fra Hitlers privatsekretær Traudl Junge.
Produksjonskostnadene for Der Untergang var på 13,5 millioner euro, noe som gjør den til den nest dyreste tyske film etter en annen krigsfilm - Das Boot. Utendørsopptakene er for en stor del gjort i St. Petersburg i Russland, som med sine mange bygninger tegnet av tyske arkitekter er sagt å være forbausende lik 1940-tallets Berlin.
I Norge hadde filmen 15-års aldersgrense, og DVD-utgave ble lansert våren 2005. Den fikk gode kritikker og var nominert for Oscar i klassen Beste utenlandske film for 2005.
[rediger] Handling
Filmen handler om Det tredje rikes undergang. Handlingen er samlet om 12 dager fra Hitlers fødselsdag 20. april 1945 til Berlin kapitulerer til Den røde armé 2. mai. Fortellingen følger to hovedlinjer. Den ene foregår nede i Førerbunkeren sett fra Hitlers privatsekretær Traudl Junge sitt perspektiv, innskutt i filmen er det også intervju med henne som ble laget i en tidligere dokumentarfilm om henne. Den andre linjen forteller om situasjonen på gateplan i Berlin mens forsvar og sivilisasjon bryter sammen foran de sovjetiske styrkene. Hovedpersonen her er SS doktoren Ernst Gunther Schenck, men handlingen foregår over et bredere plan enn kun nede i bunkeren.
Vi møter Hitler i bunkeren sammen med familien Goebbels, Albert Speer og i perioder Heinrich Himmler, personlig stab og vaktmannskaper. Beboerne har lite direkte kontakt med omverdenen annet enn når sovjetisk artilleri får inn en treffer. Hitler nekter lenge å innse realitetene og setter sin lit til at generaler som Felix Steiner skal komme til unnsetning. Forslag om kapitulasjon blir sett på som forræderi, og Hitler sender ut arrestordre på Himmler og Hermann Göring. I sine siste dager tar de tyske myndighetene intet hensyn til sivilbefolkningen, høyere offiserer som har mulighet for det rømmer ut av Berlin. Etter hvert blir det klart at hjelpen ikke vil komme, disiplinen i bunkeren oppløses. Hitler bestemmer seg for å ta sitt eget liv, og la seg brenne for å unngå å falle i fiendens hender. Men først gifter han med sin elskerinne Eva Braun den 29. april, dagen etter gjør de selvmord og neste dag faller Berlin.
Hitler hadde bare forakt igjen til det tyske folk og kom med uttalelsen som mange mener var det endelige svik - «Hvis krigen er tapt så angår det meg ikke om folket går til grunne. Jeg ville ikke felle en eneste tåre for dem; fordi de ikke fortjente bedre». Denne uttalelsen er så sentral at den er tatt med på fronten til coveret av DVD-utgaven.
[rediger] Kritikk
Der Untergang er en av de første tyske filmene hvor Hitler har en rolle som en historisk figur, og diskusjonen gikk høyt allerede før premieren. Det mange var redd var at en film om Hitler som person, isolert fra sitt terroregime, skulle bli fremstilt på en måte som gjorde at folk ville føle sympati for ham, eventuelt at han skulle bli fremstilt som en gal mann. I ettertid ser det ut til at de fleste er enige at filmskaperne har klart å få fram et troverdig balansert bilde av Hitler. Han blir fremstilt som et menneske, men et menneske med svært få sympatiske trekk. Av sympatiske trekk kan nevnes at han oppfører seg ordentlig mot Eva Braun, staben og sine nærmeste medarbeidere (f.eks. Goebbels og Himmler), og behandler sin hund Blondi med stor omsorg og kjærlighet.
En kritikk som kan ha substans er at enkelte bifigurer som f.eks Albert Speer blir fremstilt for positivt. En annen er at handlingen i filmen er isolert fra forhistorien. Den blir sett på som stort sett historisk korrekt når det gjelder de forskjellige hendelsene og mange replikker.