Dolkhaler
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Dolkhaler | |
|---|---|
 Dolkhale sett ovenfra |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Xiphusura, Merostomata, Limulidae |
| Norsk(e) navn: | dolkhaler, hesteskokrabber |
| Hører til: | leddyr, protostomier, dyr |
| Antall arter: | 4 |
| Habitat: | marint i grunne kystområder på sandbunn |
| Utbredelse: | Nord-Amerikas østkyst og Sydøst-Asia |
| Arter: |
|
Dolkhaler eller hesteskokrabber er en liten leddyrgruppe som er søstergruppen til edderkoppdyrene.
De mest fremtredende egenskapene er den dolkaktige halen og det runde ryggskjoldet (derav navnene). På skjoldets overside sitter to par med øyne: Medianøynene er to tettstående små prikker helt foran, fasettøynene er store og ligger mer mot sidene. Snur man dyrene på ryggen, ser man at munnåpningen, chelicerene og de fem gangbeinparene ligger under og innenfor det vide, hesteskoformede ryggskjoldet. Et særtrekk er at også bakkroppens sju første segmenter er dekket av et felles skjold. Til tross for dette krigerske utseendet lever dolkhalene kun av åtsel, leddormer, små muslinger og krepsdyr, som de graver etter i sandbunnen i grunne kystområder.
I vann beveger de seg vanligvis på ryggen. De snur seg ved hjelp av halen. På land og på havbunden beveger går de på bena, som beveger seg på en bølgende måte. Skallet løftes da opp og faller ned igjen; det kan lett høres når de er på land.
Mens Limulus polyphemus er en atlantisk-nordamerikansk art, finner man de tre resterende artene, som også går under navnet molukkreps, i Sydøst-Asia.
Dolkhalene omtales som levende fossiler, fordi gruppens morfologi har endret seg svært lite over de siste 150 millioner år. De ligner også overfladisk på de utdødde trilobittene, og har bevart flere egenskaper fra leddyrenes stamart som ikke lenger finnes hos edderkoppdyr, bl.a. fasettøyne, spalteføtter og bokgjeller.
