Fasettøye
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Crysops sp., Tabanidae, Diptera)
Fasettøyne forekommer hos de fleste insekter samt hos krepsdyr, dolkhaler og den fossile gruppen trilobitter. Noen insekter har også punktøyne / medianøyne. Men mangler hos noen arter maur og termitter (arbeidere), noen parasittiske arter, samt noen hulelevende insekter.
Fasettøyet består av mange enkelt øyne (ommatidier) samlet i ett «stort øye». Hvert slikt enkelt øye er sekskantet. Hvert fasettøye kan inneholde fra noen få til oppimot 30 000 små sekskantete fasetter. Øynene er enten hårløse eller besatt av mengder av små korte rett utstående hår, mellom fasettene. Fasettene øverst på øyet kan hos noen arter være større enn fasettene nederst.
Fasettøynene er to «store» øynene litt foran, på siden av hodet. Hos noen arter er de metalliske og reflekterer lyset, som hos kleggene (se bilde). Andre arter har mindre fargesprakende fasettøyne.
Hos enkelte fluer dekker de store øynene nesten hele hodet. Ganske ofte har hannen større øyne enn hunnen og øyne som møtes på toppen av hodet (holoptiske). Vanligvis er øynene skilt med en pannestripe (dioptiske).
Noen arter insekter kan se farger, særlig blå og fiolette farger. Noen, særlig bier og veps, kan oppfatte ultrafiolett lys. Dette gjør det lettere å finne blomster med nektar. Dagflygende insekter har generelt et skarpere syn enn de som er skumrings- eller nattaktive.
