Edmund II av England
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Edmund II Konge av England |
|
 |
|
| Navn: | Edmund |
| Regjerte: | 23. april 1016–30. november 1016 |
| Født: | Ca. 989, Wessex |
| Død: | 30. november 1016, - |
| Foreldre: | Ethelred II og Aelgifu |
| Ektefelle(r): | Ealdgyth |
| Barn: | Edward Aetheling, Edmund |
Edmund II «Ironside» (født ca. 989, død 30. november 1016) var konge av England fra 23. april 1016 fram til sin død et drøyt halvår senere. Han var sønn av Ethelred den rådville og Aelgifu av Northampton. Edvard Bekjenneren var hans halvbror. Han fikk tilnavnet «Ironside» («jernside») på grunn av sine militære bragder.
I 1015 giftet Edmund seg med Ealdgyth. Etter farens død ble Edmund valgt til konge av befolkningen i London. Hans rival, Knut den store, hadde større støtte enn ham i resten av landet.
Han hadde to barn som er kjent for ettertiden:
Edmund ble slått av danene, men fikk lov av Knut den store til å beholde Wessex, mot at det var klart at den av dem som overlevde den andre skulle regjere over hele England. Kort tid etter at denne avtalen ble inngått døde Edmund, og det antas at han ble myrdet. Ifølge tradisjonen ble han drept ved at en rødglødende ildraker ble stukket opp i tarmene mens han satt på toalettet.
Han ble gravlagt i Glastonbury Abbey.
| Forgjenger: Ethelred II |
Konge av England |
Etterfølger: Knut den store |
